436929181_1280

Kannibal-filmer er noe jeg bevisst har styrt unna. For selv om skrekk er min sjanger har jeg alltid vært litt pysete. Blod, gørr og splatter har aldri vært noe problem; «realistiske» fremstillinger derimot er noe jeg lenge har unngått. Det sagt, det begynner å bli flaut å måtte forklare hvorfor man ikke har sett noen av sjangerens mest notoriske filmer, så forrige uke tok jeg meg tid til å se to av de mest kjente: Cannibal Holocaust og Cannibal Ferox.

Uff og uff, dette var ikke koselig! Plutselig slo det meg hvorfor jeg har styrt unna disse filmene i så mange år. Volden er grov, grafisk og svært ofte seksualisert, samtidig er filmene så lavbudsjett at det gir dem et skikkelig skittent preg. Men det er de eksplisitte dyredrapene som er de jævligste av dem alle. Disse scenene med dyremisbruk er helt ekte og enormt ubehagelige å se på. De grenser tidvis til tortur, og ble et av kjennetegnene på sjangeren.

G_05

Ruggero Deodato – Mannen som ifølge den italienske domstolen skal ha drept alle skuespillerne sine. Skal du først lage «found footage», skal du pokker meg gjøre det med gusto!

Slike scener i Cannibal Holocaust førte til at filmen ble bannlyst i Italia frem til 1984, og er grunnen til at den fortsatt er bannlyst i flere land den dag i dag. Holocaust skapte også kontrovers ved at den ble promotert som en snuff-film: de 4 skuespillerne som hadde hovedrollene i filmen ble bedt om å ikke ta på seg andre film- og tv-jobber før filmen hadde vært i omløp et år (det sto faktisk i kontraktene deres). Dette førte til at regissøren måtte stille i retten og forsvare seg, tiltalt for å ha drept skuespillerne sine. Regissøren ble til slutt frikjent, selv om filmen ble bannlyst. Han brukte de neste 3 årene på å forsøke å snu dommen, og i ’84 var den endelig tilbake på det italienske markedet.

Problemet med å anmelde slike filmer er at de grenser mot det mytiske. Spesielt Holocaust er en film som vekker nesten instinktiv avsky selv hos de som ikke har sett den. Den lever i den felles bevisstheten som noe mer enn en typisk kultfilm; dette er en film med såpass sterke negative konnotasjoner at det å se den blir som en mental styrkeprøve. Den føles farlig, som om den har en form for mørk kraft som kan ødelegge de som ser den.

Spørsmålet er hvorvidt disse filmene lever opp til disse forventningene og hvorvidt de faktisk er noe bra?

Cannibal Holocaust (1980)

01-1

Det var ikke den første kannibal-filmen; 70-tallet var full av slike filmer, men det var med Cannibal Holocaust at sjangeren kom til sin naturlige konklusjon. Filmen som var utrolig grafisk, og for året den ble produsert, skremmende realistisk, presset kannibal-filmen til sitt ytterste. Holocaust har også den tvilsomme æren av å minske populariteten til slike filmer siden den var erke-eksempelet på hvor skitne disse filmene var, og mange kinogjengere fikk kannibaler litt i vrangstrupen etter dette. På tross av dette var filmen utrolig populær, og selv om ingen vet det eksakte tallet så skal filmen ha tjent inn rundt 200 millioner dollar på kinobesøk alene.

images

Munroe og Chaco. Robert Kerman (venstre) har den tvilsomme æren av å spille i hele tre kannibal-filmer og hauger på hauger med porno! Så nå vet du det…

Åpningsscenen i Holocaust er et idyllisk flyfoto av en tett ugjennomtrengelig jungel. Musikken som spilles over denne scenen er et drømmende instrumentalparti som lurer deg til å tro at du skal se en koselig familiefilm. Det kuttes til New York, hvor en blid nyhetsreporter forteller om 4 dokumentar-filmskapere som har forsvunnet i jungelen. En universitetsprofessor, Harold Monroe, reiser ned for å finne de forsvunne ungdommene, og forsøke å finne ut hva som skjedde med dem. Her møter han på Chaco som har avtalt å fungere som guide. Chaco og assistenten hans har med seg et gissel fra en av de nærliggende stammene som de bruker for å forhandle om informasjon fra de innfødte. Når de så blir introdusert for de innfødte lærer Munroe at de 4 dokumentar-folkene har plaget dem og utsatt dem for grov fornedring. Etter å ha vunnet stammens tillit får Munroe tilgang til filmrullene som de 4 vestlige har etterlatt seg, og resten av filmen foregår tilbake i New York hvor Munroe og noen sleske tv-folk gjennomgår materialet for en mulig dokumentar. Her blir vi vitne til hvor fælt de innfødte faktisk ble behandlet og hvordan det endte med de 4 ungdommene.

cannibal1

Dette er en film du allerede har et inntrykk av før du har sett den, for det er vanskelig å forestille seg at de som så den for første gang noensinne ville slutte å snakke om den til alle de kjenner. Du har sikkert hørt noen si, eller nærmest skrike deg vilt i øret, på et eller annet tidspunkt; «Du må se denne filmen!», eller enda mer tiltrekkende; «Hold deg til helvete unna denne filmen!».

cannibal-holocaust-1

Dette var ingen dukke! Kvinnen sitter på et sykkelsete mens hun balanserer en trestokk i munnen.

Holocaust er en sint og aggressiv film som krever din oppmerksomhet i 90 minutter. Den toner aldri ned de groteske scenene, er alltid sylskarp og glodheit, og overraskende fokusert. Selv om filmen er delt i to føles den stram og helhetlig. At en film er sammensatt slik kan høres ut som en selvfølgelighet, men det er ofte at slike filmer er både rotete og ufokuserte og kan virke som de er produsert uten mål og mening. Filmen er bedre enn andre kannibal-filmer nettopp fordi den har en strammere oppbygging. Det er mer fokus på driv, dermed er det også en naturlig progresjon i filmen, som gjør den spennende og ofte svært hypnotisk. Det er vanskelig å se vekk, og du føler at du blir trukket dypere og dypere ned i driten. Noen scener er skremmende «seige» (en rituell voldtekt i begynnelsen av filmen, og den ikoniske scenen med en kvinne spiddet på påle) og det dveles ved mye av det grusomme som vises. Andre scener er kaotiske (en fødsel og rituelt drap, og den endelige hevnen over dokumentarfilmskaperne), og grenser mot galskap. Disse scenene sammen skaper et marerittaktig inntrykk som blir hevet ytterligere av den drømmende musikken.

Selve preteksten og rammefortellingen er en smart vinkling som både gir seerne pusterom mellom alle de forferdelige grusomhetene (det klippes ofte tilbake til New York, hvor Harold Munroe og tv-teamet fordøyer inntrykket av råmaterialet) samt at den åpner for en del publikumskritiske tolkninger (I en scene hevder en av karakterene om tv-titterne at: «The more you rape their senses, the happier they are.»).

Den bygger opp spenningen på riktig måte slik at jo nærmere slutten du kommer, jo grusommere og mer intenst blir det. Når vi får se ungdommene som brenner ned en landsby og senere gruppevoldtar en innfødt er det vanskelig å ikke føle at sansene faktisk blir voldtatt, spesielt siden det er tonesatt med den samme creepy melodien fra starten av filmen. Filmen presser grenser, men den forplikter seg til det med en sint form for overbevisning, og hever seg samtidig over ren exploitation. Deodato skal ha sagt at filmen er en kritikk av de italienske nyhetene, som han mente var iscenesatte og ofte ikke skildret virkeligheten objektivt. Samtidig er det snev av antikolonialisering og antikapitalisme i filmen.

tumblr_mcpvf2ZuNq1qzpdnho1_1280

Mange ganger sitter man og spør seg selv om man faktisk kan anbefale dette. Cannibal Holocaust er en brutal, usmakelig og ekkel film. Den føles skitten og ond. Ond er kanskje feil ord, nihilistisk passer bedre. Mennneskeheten er kav råtten og alt er meningsløst. Dette er ikke en hyggelig film.

Men…

Dette er faktisk en kompetent film, og selv om du sannsynligvis aldri kommer til å se den mer enn en gang, så er den fortsatt verdt å se. Den sliter litt med skuespillere som ikke alltid er like troverdige og reaksjoner som er litt i overkant kalde selv for de sympatiske karakterene. Poenget er likevel så sterkt, ideen såpass god og gjennomføringen både kompetent og kompromissløs at den er verdt å se. Og ja, denne filmen føles faktisk som den har noe å si, selv om det er en film som primært var lagd for å tjene penger.

Cannibal Ferox (1981)
cannibal-ferox-poster-lenzi

cannibal-ferox-5

Søk på bachelor i antropologi ved UIB – reis jorden rundt, og møt nye mennesker!

3 antropoligistudenter reiser til Amazonas for å finne ut hvorvidt kannibaler faktisk eksisterer. Her møter de på to vestlige menn som hevder de nettopp har slippet unna en slik stamme. De forteller at de reiste til jungelen for å finne smaragder, og har fått hjelp av en guide til å finne et passende område, hvorpå de ble angrepet av kannibaler. Det viser seg derimot at de to har rømt fra New York etter at de har stjålet en betydelig sum fra en lokal narkobaron, og utnyttet de innfødte for å finne smaragder og kokaplanter. Når de senere torturerer og dreper en av de innfødte, får de resten av stammen imot seg og flykter inn i jungelen hvorpå de møter de 3 studentene. De 5 ungdommene blir snart tatt til fange av de innfødte, og blir torturert og drept en etter en.

Hva faen er galt med fyren som lager musikk til disse filmene?
Jeg kan sverge på at det finnes et stykke med musikk komponert for denne filmen som bare heter «New York». «New York» spilles hver gang det kuttes til The Big Apple og er en catchy liten synth-funkmelodi som er så inni hampen lystig at du nesten glemmer alle groteskeriene som har kommet før. På den andre siden så er resten av musikken så trykkende og ubehagelig at du kvier deg selv om ingentig ekkelt har skjedd ennå. Også denne låten er synthbasert.
Det kan høres ut som jeg virkelig hater musikkbruken i denne filmen, men det er faktisk det beste med den (og noe av det beste med italiensk exploitation-film generelt). Den kommer inn under huden på deg og setter seg fast i kroppen. Musikken i Ferox skaper ubehag på linje med mer kjente skrekkmelodier som Ave satani og Tubular Bells.

Cannibal-Ferox-a

Desverre er ikke resten av filmen på langt nær like imponerende. I motsetning til Holocaust er Ferox en ganske hul film; den har groteske spesialeffekter, dyremisbruk, amerikanere som gjør onde ting og mye av den samme tematikken som Holocaust, men mangler den samme overbevisningen forgjengeren har. Samtidig er dialogen i Ferox mye enklere og regien langt fra like stram. Dette er erketypisk exploitation: et syltynt budskap, gjerne knyttet opp om noe tidsriktig, som kun eksisterer for å fungere som bakteppe for 90+ minutter med groteske og seksuelle skildringer.

pil13csbpcvjevxmgrm4

I tillegg har alle de innfødte fått den samme grælstygge cher-parykken.

Dette er exploitation av et freak-showkaliber: De innfødte er skitne og usiviliserte, men de hvite vestlige er verre, så da er det liksom greit. Denne filmen er kjemisk fri for subtile virkemidler. Volden er grusom og ofte unødvendig grafisk, med bilder og scenarioer som er direkte sadistiske. Skurken kunne likesågodt hatt monokkel og snurrebart, så overtydelig slem han er, og budskapet er i beste fall spekulativt: vold avler vold og den såkalte siviliserte verden er på kanten av moralsk kollaps, og vi utnytter og fornedrer de som vi mener er usiviliserte og barbariske. Egentlig er det bare en videreføring av tematikken i Cannibal Holocaust. Ferox er rent plagiat og er lagd utelukkende for å tjene penger på suksessen til Deodatos film.

Men den er ikke helt fri for formildende faktorer. Den har et overlegent soundtrack, og et lyddesign som faktisk er veldig tøft. Foley artisten i filmen har gått bananas med lyden, og tydeligvis kost seg skikkelig med smatte- og bitelyder. Det er en scene med en mann som spiser larver, som du ikke tror kan bli noe eklere før du skrur opp volumet og får lyden i tillegg. Det er også scener som er direkte skremmende, og av og til klarer man også å skape genuin spenning; som med fluktscenene gjennom jungelen. Den har også noen veldig kreative spesialeffekter (dame som henger etter kroker med brystene, fyr som får halve hodet kappet av).

still-from-cannibal-ferox4

Hvis man liker kannibal-film er det stor sannsynlighet for at man liker Ferox også, rett og slett fordi man kan ikke stjele såpass mye fra en annen film uten å arve litt av den samme kvaliteten. Men den er langt fra like effektfull som Holocaust og har kun en brøkdel av den samme kompetansen. Og siden sjansen er liten for at den gjengse filmtitter noengang kommer til å se mer enn en kannibal-film ville jeg styrt unna Ferox og heller gått direkte til kilden.