1526261_10152153173973256_1412673558_n

Alt du trenger å pakke!

Alt du trenger å pakke!

Fredag forrige uke bestemte jeg meg for å ta en fylletur til Oslo for å henge med kompiser og drikke mengder med øl og sprit. Jeg sendte kjerring og unger til svigermor, pakka sekken med en flaske vodka, to reine truser og en tannbørste og satt meg på 11:59-toger fra Bergen med to minutters margin. Det var en relativt spontan tur, så jeg hadde ingen planer annet enn ovennevnte fyll og ubehagelig oppførsel. Men så så jeg at våre gode venner i Yuma Sun og MarOder skulle ha slippfest sammen med Comet Kid på John Dee på lørdag, og jeg er ikke mer beskjeden enn at jeg sender en epost til Marita i bookingselskapet deres og tigger til meg en gjesteliteplass. Dette, kjære leser, gjør jeg altså slik at du kan få et inntrykk før du bestemmer deg for om du har lyst å se dem på Hulen i Bergen førstkommende fredag (31. januar)! Altså kun uten tanke på egen nytelse, jeg lever bare for å behage våre lesere!

Lørdagen åpna med en «man tager hvad man haver»-Bloody Mary (billig tomatjus, billig vodka og thai chili-saus) til frokost, og før jeg og min vert for oppholdet hadde rukket å si «Oslolosen», var vi på pub-til-pub-runde på mikrobudsjett. Da kvelden nærmet seg konsertstart hadde jeg ikke klart å få overtalt en eneste kompis til å bli med meg på konserten, selv om jeg hadde fristet med unge, vakre bookingagenter med trillende sørlandsdialekt og en hang til lange klemmer. Vel, da blir det mer på meg, tenkte jeg, mens jeg mottok en snapchat fra kona hjemme i Bergen.

Where the brown rats roam.

Where the brown rats roam.

Lokalet var relativt glissent da jeg ankom John Dee. Jeg satte meg bakerst på en benk med en slapp Ringnes i hånda mens jeg sjekka de siste leserstatistikker på Ruzt.no (hvorfor gidder ikke folk å lese anmeldeser?). Mitt første selskap viste seg å være foreldrene til en av gutta i Comet Kid, et hyggelig par oppi 60-åra, som virka som de var klar for litt rock and roll! Det skulle vise seg at fruen ved min venstre nok hadde tatt munnen litt for full. Mer om dette senere!

Først ute var det psykedeliske slowrockbandet MarOder (omtalt i intervju og anmeldelser her på ruzt). Et fortsatt glissent publikum og elendig lyd (lydmannen sleit hele kvelden og burde vært arrestert for hærverk på publikums hørselsnerver) gjorde sitt for å sette en demper på de første låtene. MarOder er jo småsære greier, men jeg har tidligere nevnt at jeg digger det, så jeg storkoste meg. MaroderDe tekstmessige underfundighetene speilet seg også i Alsag Guttormsgaards småflåsete mellomsnakk. Men da han insisterte på at «nå skal dere faen meg få psykedelisk slowrock, dere skal få så hælvetes slow psykedelisk slowrock som dere aldri har fått før!» løsna det skikkelig. Med sin særegne sound med masse reverbgitar, hammondorgel og trommer, klokkespill og eksosanlegg klarer de å lage fantastisk musikk med en helt nydelig stemning. Om de nok ikke kommer til å dra det største publikumet, så fortjener de iallefall flere tilhørere enn de som møtte opp først på John Dee på lørdag.

Nytt band, ny slapp Ringnes. Bergensbaserte Yuma Sun, også tidligere omtalt her på Ruzt (her og her og her også gitt!) spurte om det var noe stemning på John Dee, og nå hadde salen begynt å fylles opp litt mer. Og hvor jeg i anmeldelsen av plata Hell beskrev lydbildet på åpningssporet «They Are Gone» som en «dirrende, sprukken fjøsvegg», høres det live ut som noen drar til deg i bakhodet med møkkagreipet med full kraft.

Jaran Hereid skremmer vannet av gamle kjerringer!

Jaran Hereid skremmer vannet av gamle kjerringer!

Alt er kjørt opp 3000 hakk, og det bråker som om Helvete har åpna seg og slukt hele Karmøy, Stord og alt imellom, harka det sammen til en ball av eder og galle og spytta den opp på scenen på John Dee. Jaran Hereid fikk med seg hele publikum på å be Satan pelle seg tilbake til Helvete på «Away Satan», før de avsluttet med «Third Revelation» og takket for seg.

I mellomtiden har altså den eldre fruen fått nok. Hun tar tak i armen min og roper sint «Dette var det verste jeg har hørt!» før hun fortsetter i en fem minutters rant om tinnitus, Elvis, Musikkselskapet Nordnorge og «det grusomste jævelskap» hun har opplevd noensinne. Gratulerer til Yuma Sun, dere klarte faktisk å skremme vannet av ei gammal kjerring! Det er sekshundreogseksogseksti rockepoeng!!!

Nå var det stappfullt i lokalet, og siste band kom på for å skape litt godstemning til slutt. Selv om jeg synes Yuma Sun var absolutt best denne kvelden, var det et smart grep å spare Comet Kid til slutt, liksom når du var 12 år ikke skrudde av TV’n før du hadde sett litt reklame etter at X-files var slutt. I tillegg er Comet Kid et Oslo-band, og hadde nok flest lojale fans i salen.

Kjekke gutter som ikke skremmer noen!

Kjekke gutter som ikke skremmer noen!

Disse gutta kan beskrives som unge menn med ironisk skjegg som spiller urban coutry-pop. Jævlig hipt, og jævlig koselig, ala Mumford and Sons. Innimellom klemte de til med en seig bluesballade ala Black Crowes, og da trivdes jeg godt! Så, selv om kanskje Comet Kid er musikk som lensmannen kan godta, og som absolutt ikke skremmer vannet av noen som helst, så var det høy kvalitet også på dette bandet! Faen heller, man kan jo ikke bare høre på piggtrådmusikk heller, men det blir ikke noe vane å gå på hipstercountrykonsert altså!

Jeg kosa meg iallefall fælt, fikk klemme litt på promoagentene, drukket slapp Ringnes (fikk jaggu en gratis kaffe) og hilse på en fyr som spilte med Øystein Sunde på 70-tallet. Resten av kvelden ble tilbragt på flere puber og avslutta med en 20-kroners pølse, omringet av nigerianske narkolangere i Torggata som ønska oss godt nyttår. Takk for nå Oslo, vi sees snart igjen.

Og du som bor i Bergen bør ta turen til Hulen på fredag, for å få med deg MarOder, Yuma Sun og Comet Kid! Spiller også på Karmøy og Trondheim i løpet av februar. Bare et siste tips: Lock up your granma’s!

Hei Hulen! Dere skylder oss penger for denne reklamen! Graits øl er ok.

Hei Hulen! Dere skylder oss penger for denne reklamen! Graits øl er ok.

Av Håvard Margido Aspen