En Halloween-film er ikke en hvilken som helst skrekkfilm. Det finnes regler. For det første er det viktig at filmen ikke er for mørk og forstyrrende. En Halloween-film skal være gøy! Blir filmen for vond å se på (Martyrs, Cannibal Holocaust, The Human Centipede, etc.) kan det føre med seg dårlig stemning. For det andre skal den ha den rette atmosfæren. Halloween er tiden for milde gys, koselig skrekk og «sitte-inne-under-pledd»-film. For det tredje er det viktig med en god dose humor. Filmen kan godt være litt teit, og det er ikke noe som slår en god drittfilm for å komme i det rette humøret. Jeg har førsøkt å samle inn litt forskjellige filmer på denne listen, så forhåpentligvis finner du en noe som interesserer nettopp deg. Håper dere alle har en fantastisk Halloween og når regnet slår mot vinduet, og vinden hyler, at dere sitter inne med gode venner, god mat og drikke, og koser dere med grøss og gru!

 

Obs! Dette er en subjektiv liste og jeg har valgt å fokusere på de mindre kjente filmene. Dermed vil den ikke inneholde Ghostbusters, Halloween, Evil Dead, The Thing, Rocky Horror Picture Show, eller andre kjente og kjære klassikere. Jeg vil også nevne at både Gremlins og Nightmare Before Christmas skal strykes fra slike lister siden de strengt tatt er julefilmer!

 

frightnight

1. Fright Night (1985)

Charlie Brewster finner ut at naboen hans er en vampyr, men det er ingen tror på ham. Denne filmen er fortsatt en av mine personlige skrekk-favoritter! Den har masse atmosfære, en god del humor, og noen ganske ikoniske enkeltscener. Samtidig holder den seg mye bedre enn mange andre filmer fra denne tiden. Den er fortsatt severdig og spennende, mye takket være effektene; spesielt sminkearbeidet. Den helt fantastiske forvandlingen av Brewster sin kjæreste vil sende frysninger nedover ryggen din, og beviser nok en gang hvor mye mer imponerende praktiske effekter kan være i forhold til CGI. Det eneste jeg kan komme på å trekke for er karakteren Evil Ed som er litt for irriterende og intens. Men ellers er dette et absolutt must for de som liker litt teite skrekkfilmer som fortsatt kan gi deg et sjokk eller to.

 

waxwork-original[1]

2. Waxwork (1988)

En gjeng med ungdommer blir invitert til et voksmuseum hvor utstillingene kommer til liv. Denne filmen er dum. Den har en dverg med pipestemme, bruker Marquis De Sade som filmskurk, på linje med Dracula og The Mummy, og har en varulv med kaninører. Selve klimakset i filmen involverer en haug med statister om ikke vet hva de driver med og et skikkelig crappy modellhus. Dette er også en av de mest sjarmerende filmene på denne lista. Den er ikke bra, men den er aldri kjedelig heller. Den er underholdende, og ofte ufrivillig morsom. Nytes best med en større vennegjeng og noen kalde øl. Filmen har også en oppfølger Waxwork II: Lost In Time som er minst like artig som den første. Jeg hater nyinnspillinger intenst, men hadde de lagd en nyinnspilling av Waxwork hadde jeg blitt en lykkelig mann. Tolk det som du vil.

 

b4EdHidKWmy78vHRJMPCtvYQo3H

3. The Changeling (1980)

En aldrende enkemann blir hjemsøkt av en myrdet gutt som hjelper ham å eksponere flere tiår med løgn og bedrag. The Changelig er en aldeles utmerket spøkelseshistorie, som passer perfekt til en kald og guffen høstkveld. Høydepunktene inkluderer en seansescene som er blant de beste jeg har sett, og en rolleprestasjon av selveste Patton; George C. Scott. Filmen er full av gode tvister, mysterier og konspirasjoner som vil holde deg på pinepenken helt til den nervepirrende finalen. Aldri hørt om den sier du? Ikke så pussig. Filmen kom ut nesten samtidig med The Shining og ble desverre satt litt i skyggen av Kubrick sin film. En skjult skatt som er vel verdt å grave opp.

 

370_1_mg_9669

4. Trick ‘R Treat (2007)

Fire historier satt til Halloween som tar for seg snop, ritualer, skumle historier og sprell. Historiene flettes sammen og skaper en større helhet. Selv om den opprinnelig ble produsert i 2007, kom ikke Trick ‘R Treat ut før i 2009. I hele to år sto den på en hylle hos Warner Brothers og samlet støv. Når den endelig kom ut ble den sluppet rett på DVD og fikk aldri det publikumet den fortjente. Den har allerede blitt en liten kultklassiker i USA og fortjener absolutt din oppmerksomhet. Filmen fanger opp den perfekte blandingen av smågrøss og humor som passer utmerket til den varme fargebruken, og gjør dette til den perfekte halloween-film.

 

wz8iPxM8rIN0r1aTRyqtmwvXwZQ

5. Something Wicked This Way Comes (1983)

Mr. Dark kommer til byen med sitt omreisende tivoli. Med seg har han evnen til å få ønsker til å gå i oppfyllelse. Men de kommer med en pris. To unge gutter må ordne opp, og redde byen fra død og evig fortapelse. Iløpet av 80-tallet produserte Disney flere filmer som var mye mørkere enn det sukkerspinnet de var vant med. Filmer som Return To Oz, The Black Couldron og Watcher In The Woods er ikke så kjente her i Norge, rett og slett fordi de har blitt begravd av Disney i ettertid for å bevare sitt lystige rykte. Den mørkeste av disse filmene, og en av mine personlige Disney-favoritter, er en ganske grotesk vri på den gamle regla «vær forsiktig med hva du ønsker deg». Filmens skurk er Satan sjøl og selv om dette er en barnefilm kan tematikken og effektene være litt i sterkeste laget for de yngste. Det du derimot får er en skikkelig stemningsfull og spennende familiefilm som er like underholdende for barn som for voksne.

 

the-return-of-the-living-dead-original

6. Return Of The Living Dead (1985)

To idioter som jobber på et medisinsk forsyningslager klarer å slippe ut en giftig gass som vekker de døde til live igjen. Ved siden av har en gjeng med ungdommer en fest på en kirkegård. Foruten den originale Night Of The Living Dead og den italienske Zombie Flesheaters, er dette den kulturelt viktigste zombiefilmen produsert noensinne. Filmen, som opprinnelig var skrevet som en oppfølger til Dawn of The Dead, introduserer snakkende zombier, løpende zombier, at zombier spiser hjerner, og også et veldig overdrevet og tegneserieaktig uttrykk. Regissøren Dan O’Bannon vil nok for alltid være mest kjent som mannen som skrev den første Alien-filmen, men for meg vil dette forbli hans kroningsverk. Like morsom og kul i dag som den var for 30 år siden.

 

the-exorcist-iii-758371l

7. The Exorcist III (1990)

Politidetektiv Kinderman etterforsker en særdeles grufull seriemorder, som muligens har en kobling til både The Gemini, en annen seriemorder som har vært død i 15 år, og en tidligere venn av ham; Damian Karras. I fare for at George C. Scott blir noe overrepresentert på denne lista så slenger jeg med enda en av hans mange fantastiske rolleprestasjoner. Filmen er regissert av William Blatty, som skrev den originale Exorcisten (Roman og Manus), og baserer seg på hans oppfølgerroman Legion. I mangel på en bedre sjangerdefinisjon kan vi kalle dette en form for «Mystery Horror», som har forfriskende lite med originalen å gjøre. Foruten at filmen inkluderer en del karakterer fra den første filmen, er det en film som står støtt på egne bein og er ti ganger bedre enn toeren. Dette er en smart oppølger, som oser gåsehud og stemning, og hvor skuespillerne faktisk har noe der å gjøre annet enn å se bra ut. Terningkast 666!

 

house-of-1000-corpses3

8. House Of 1000 Corpses (2003)

4 ungdommer som reiser gjennom Amerika på jakt etter sære og grufulle severdigheter, blir tatt til fange av en psykotisk familie med skumle hensikter. Rob Zombie sin regidebut er et usammenhengende rot av en film, men fortjener en plass på denne lista på grunn av ren skaperglede alene. Filmen er som å se en halvannen times musikkvideo, hvor noen scener ser ut til å være spleiset inn i filmen helt vilkårlig, og hvor Zombie slenger inn alle triksene han kan komme på i farta. Resultatet er en utrolig underholdende og karnivalsk skrekkfilm, inspirert av filmer som TCM2 og The Hills Have Eyes samt et flust av 70-talls exploitation-filmer. Rollelisten innkluderer derfor også en lang liste med med kultfigurer (Bill Moseley, Tom Towles, Karen Black, Sid Haig etc.).Filmen er så kreativ, og figurene såpass morsomme og gale, at man lett lar seg rive med. Spesielt Captain Spaulding (Haig) og Otis (Moseley) stjeler alle scener de er med i. Filmen fikk en oppfølger noen år senere, men selv om den er bedre på alle mulige måter (tone, narrativ, teknisk kompetanse) er dette filmen jeg foretrekker og som jeg kan se om og om igjen!

 

re-animator

9. Re-Animator (1985)

Den geniale men psykotiske Herbert West er på nippet til å oppdage en måte å vekke de døde til liv. Re-animator var opprinelig en kortroman skrevet av Lovecraft tidlig på 1900-tallet, som en parodi på Frankenstein. Regissør Stuart Gordon har nærmest gjort karrierre på å filmatisere Lovecraft sine historier, og selv om mange mener at filmene hans er alt for løst basert på fortellingene er det ingen tvil om at de er underholdende! Re-animator er nok den mest kjente og beste av disse, og klarer og balansere ypperlig mellom skrekk og humor uten å ofre det ene for det andre. Samtidig er filmen av og til svært voldelig, og humoren er med på å avvæpne de mest groteske scenene. Filmen vil nok bli best husket for kanskje det morsomste visuelle ordspillet satt til film (den helt uoversettelige «head giving head»-scenen), men er en jevnt over fantastisk svart komedie som passer ypperlig til vors og fest rundt disse Halloween-tider!

 

dead_silence_17

10. Dead Silence (2007)

Etter at Jamie mottar en gammel buktalerdukke i posten og senere finner sin kone drept på mystisk vis reiser han hjem til barndomsbyen Raven’s Fair hvor han oppdager et 60 år gammelt mysterie og en forbannelse som også rammer ham selv. For alle ting denne filmen gjør feil, og det er en hel del, så er det minst to ting den gjør riktig. Dead Silence har skjønt at et godt konsept og en ekkel historie kan veie opp for bøtter med blod og sjokk-effekt. Filmen er regissert av James Wan og den markerer overgangen fra det voldelige og «realistiske» i hans forfatterskap (Saw, Death Sentence) over til det overnaturlige og mer neddempede (Insidious, The Conjuring). Denne filmen har litt av begge deler, men det er det stemningsfulle inntrykket og den gammeldagse estetikken som bærer filmen. Verdt en titt for de som liker stemningen i gamle skrekkfilmer, men som kanskje synes de blir litt tamme.

 

Ghostwatch-A

Bonus. Ghost Watch (1992) (TV-spesial)

Raskt opsummert så dreiet Tv-sendingen seg om en familie som blir hjemsøkt av et gjenferd kjent som Pipes. Reporterne på stedet er vitne til flere merkelige hendelser, mens Parkinson tar imot innringere i studio og intervjuer eksperter. Ting blir verre og verre, og til slutt tar den onde ånden over kringkastingsutstyret og sender seg selv som et tv-signal til alle hjem i Storbrittania! Det hele ender med at Parkinson blir besatt av Pipes og rulleteksten kjøres. Ghost Watch har vært bannlyst i nesten 20 år! Grunnen er at når dette ble sendt for første gang ble det presentert som om det var et direktesendt program. Man hadde skaffet falske innringere, studiogjester og utegående reportere, og alt virket veldig troverdig. Sannheten var at alt hadde blitt spilt inn på forhånd. Den kjente tv-verten Michael Parkinson var med på å gi programmet den rette tyngden, og flere «eksperter» ble intervjuet for å forklare de merkelige hendelsene som foregikk der hvor reporterne var. Detaljrikdommen og realismen var overraskende sterk. Når Pipes tok over tv-signalet hadde man lagt inn en lyd som kun hunder hørte. Dermed ble mange hunder aggressive og begynte å bjeffe mot skjermen! I en rapport publisert i British Medical Journal i 1994, beskriver de to forskerne Simons og Silveira til to tilfeller av post-traumatisk stress hos barn knyttet til programmet! Programmet skal også ha satt i gang fødselen hos en gravid kvinne, og i et spesielt grusomt tilfelle ført til at en ung mann med utvikilingshemmelser tok livet av seg selv. Til tross for at BBC kunne vise til at programmet var blitt presentert med manusforfatter og regissør i begynnelsen av programmet, og rulletekst på slutten, så ble programmet likevel bannlyst. Ghost Watch har derimot fått såpass stor kultstatus de siste årene at den endelig har blitt gitt ut på DVD… men kun i England. Hvis du klarer å spore den opp så er den vel verdt en titt, men vær forberedt på at den virker litt teit for et moderne publikum. Hvis du vil vite mer så sjekk ut denne wikipedia-artikkelen.

Av Andre Jørgensen