Spidergawd: Aggresjonsdrevet riffrock!

Hvis du bildegoogler Per Borten, objektet for dette intervjuet, får du opp mange bilder av en gammel mann iført hvite underbukser. Dette er altså SP-politiker og tidligere statsminister Per Borten. Vår Per Borten er også kjent for å iføre seg hvite benklær, men denne er barnebarn av førstnevnte, og mer kjent som musiker enn politiker (hans fetter Ola derimot, har gjort seg mer bemerket i Stortingets vandrehaller). Dette intervjuet er helt fritt for politikk (bortsett fra et lite innlegg i maskulinitetsdebatten, dersom det kan kalles politisk). Dette handler utelukkende om rock, hardrock og fuzzbass!

1508149_709093105789810_1777765863_n

Per Borten and The Spiders from Melhus

Jeg vet jo at artister aller helst bare vil prate om sin nyeste plate, sitt siste prosjekt, eller lyden i sin siste anskaffede effektpedal, men i Bortens tilfelle er det ikke mulig å unngå å snakke om alle de band og prosjekter han har drevet med de siste 15 årene. Per Borten (ikke statsministeren) starta sin karrière i det bluesrockinspirerte hardrockbandet Cadillac sånn ca år 2000. Tre kritikerroste album og en håndfull EP-er senere var det slutt, og Per gikk videre med soulrockbandet Moving Oo’s og senere new wave-bandet New Violators. Han har også produsert plater for blant andre Hans Bollandsås og Navigators. En særs produktiv artist som aldri har nådd stjernene, men nå, med hans siste prosjekt Spidergawd, har han iallefall fått med seg noen av de største stjernene på Norges musikkhimmel, nemlig Kenneth Kappstad og Bent Sæther fra Motorpsycho, og Rolf Martin Snustad, saksofonisten fra Samvirkelaget og Hoppalong Knut.

Per og jeg har snakket sammen flere ganger før, da han var en gjenganger som intervjuobjekt i vårt gamle radioprogram Fuzz, så å få denne trønderen i prat er slettes ikke vanskelig!

Gratulerer med nytt band Per! Dette blir vel det fjerde bandet du gir ut plate med! Hva gikk feil de tre første gangene? Eventuelt, er du bare jævlig rastløs?

– Jo jeg er rastløs ja. Veldig òg det. Men det betyr ikke at jeg er useriøs. Heller ikke noe forsøk på å følge trender. Det er snarere et forsøk på det motsatte. De tingene jeg har jobba med så langt har vel ikke gått så gæli heller. Jeg kunne ha gitt ut tre skiver med New Violators hvis jeg ville men det ble med den ene, etter at bandet egentlig hadde gitt seg. Det er litt rart. – Jeg liker all slags musikk. Sjanger er uinteressant. Det finnes kun to typer musikk; Bra og dårlig. Jeg mener vel at det er mest av den siste typen, men da ser jeg fra en lytters ståsted. Når jeg bestemmer meg for å spille denne typen hard-rock er det fordi jeg savner det i hverdagen min. Så når jeg da kommer igang med det, må jeg finne ut om jeg blir glad av det eller ikke. Men, hadde «alle» drevet med hard-rock om da’n hadde jeg ikke sett det samme behovet for at jeg skulle gjøre akkurat det.

spidergawd-oyafestivalen-2014-890x389

Sætherstad, Kappstad, Snustad, Bortenstad.

– Hva er du inspirert av denne gangen? 

Er Sinnasnekker'n og Per Borten egentlig samme person?

Er Sinnasnekker’n og Per Borten egentlig samme person?

– Jeg har nettopp flytta fra Halden til Trondheim, og mens jeg pussa opp huset i Halden for salg, kom det litt mer aggresjon enn hva som er naturlig i hverdagen min. Da ble soundtracket til oppussinga likeså. Jeg har ingen klare referanser lengre, men jeg hører IKKE på norsk amerikana og hip-hop! Utover det er det faktisk veldig bredt. Akkurat i den perioden jeg nevner ble det mye barndoms-mimring med heavy metal fra sen 70 tidlig 80, uten at det har påvirka låtskrivinga til musikken vår noe videre. Men, det har definitivt påvirka energien. Jeg gleder meg til de delene av konsertene der det rett og slett kommer til å klikke for meg, og gå i stå, fordi adrenalinet kommer til å dra meg lengre enn det som er behagelig.

Noen av bandene til Borten, som  Cadillac og Moving Oos, har vart relativt lenge. New wave-bandet New Violators derimot, som ble hyllet av Pitchfork (og slaktet av Håkon Moslet), kom og forsvant like fort som en horekunde i Gropecunt Lane.

Foto Tom Ivar Øverlie NRK

«Moslet, hvis du er i salen, kan du komme opp her og få deg en gitarsynth i kjeften!»

– Du satset hardt med New Violators, og hadde fått mengder med gode forhånds-omtaler, men etter at plata kom ut ble det stille. Jeg var selv på releasekonserten på hipsterhelvete Landmark i Bergen, hvor det var halvfullt av avmålte kunst-studenter som sto og sippet til hver sin økologiske hveteøl. Hva skjedde? Hvorfor tok det ikke av? Og hvordan hadde du det etterpå?

– Jeg så det prosjektet som noe for utlandet. Hvilket også skjedde over en periode på to år. Og disse to åra er de mest spennende i livet mitt så langt. Som sagt da skiva kom og du var på konsert var bandet allerede ferdig. Det var viktig å kjenne hvordan det er å være den ettertrakta nye artisten som de største gutta i verdens musikkbransje snur seg etter. Men forskjellen viste seg liten inni meg sjøl. Og når jeg vet såpass nå, etterpå, er det lettere å holde på med musikk for min egen del. Det er det det handler om til syvende og sist. Slutter jeg med musikk, dreper jeg sjela mi, hvis jeg har noe sånt som ei sjel. Og så gjelder det å finne noe som gjør meg glad akkurat i denne perioden av livet. Akkurat nå er det hard-rock.

– Kommer Spidergawd til å vare lenge, eller er det et engangsprosjekt som New Violators?

– Det varer i allefall i flere album. Så mye vet jeg allerede, siden idéer til ny skive allerede har kommet på besøk. Det var også kravet fra bandet sin side. Det måtte bli minst 3 album. Så i mitt perspektiv er dette rimelig langsiktig ja.

Stjernetrommis Kenneth Kappsad!

Stjernetrommis Kenneth Kappsad!

– «Stjernelaget Per Borten, Kenneth Kapstad, Bent Sæther og Rolf Martin Snustad» sto det på Blæst sine sider da dere skulle spille konsert der i fjor høst. Hvordan ble denne stjernekonstellasjonen til?

– Jeg ser dette uttrykket brukt på mange band, og det er da flatterende nok det. Det er ikke opp til meg å uttale meg hvor vidt vi er et stjernelag eller ikke. Idéen var min, og da jeg tilfeldigvis fortalte dette til Bent og Kenneth i et tilfeldig møte, hoppa de like gjerne på, noe som er veldig gøy. De gutta der vet hva de holder på med, og det er nettopp det som er gøy med dette bandet. Ingen klar sjef. Bare noen låtidéer hvor alle gir seg i kast med det på sin egen måte. Ikkeno forberedelser før innspilling. Kun rett på sak, som et gammeldags jazzband ville gjort det, uten at den musikken setter noen form for preg på greia. Etter denne jam-sessionen legger jeg vokal og Rolf Martin legger sax for å få det ekstra fine føss-trøkket i bassen

Stjernesaxist Rolf Martin Snustad

Stjernesaxist Rolf Martin Snustad

– Hvordan kom Rolf Martin inn i bandet? Var det et spesielt ønske om å dra inn en sax, eller er han en kompis som ramla innom?

– Rolf Martin spillte i New Violators på slutten. Han har også vært med litt på en par cover-jobber jeg har hatt ansvaret for. Jeg elsker baryton-saxofon, og har hatt det inn i sounden helt fra den første Cadillacskiva. Rolf Martin liker samme tilnærming til riff-rock som meg, så det er absolutt ikke tilfeldig nei!

Eksklusive greier!

Eksklusive greier!

– Den første fysiske utgivelsen til Spidergawd var en meget begrenset syvtommer som kun ble gitt bort til 200 heldige konsertgjengere. Og så, mens folk flest fortsatt lå fyllesyke og gulpet kalkunstuffing, la dere ut et begrenset antall av en eksklusiv utgave av debutplata til salgs. Utsolgt før jeg rakk å si «øyeskade»! Er det for å plage fansen at dere trykker opp så få og gjør det så jævlig vanskelig å få tak i?

– 7″ er morsommere hvis de blir sjeldne ja, det sier seg sjøl Det er folk som er veldig på høgget når det kommer til vinyl-utgivelser, og denne typen greie er vel ment som et vink til disse. Må ta vare på de som samler også! Plata kommer i et stort opplag, og den ble veeldig fin den vinylen! Vinyl og digital nedlastning. Ikke CD.

– Per Borten er en velfungerende frontmann-karakter. Selv når du står litt ute på siden som i Moving Oos, er det helt tydelig hvem som er sjefen. Er denne scene-karismaen noe du klistrer på deg når du henger gitaren rundt halsen, eller er det den helt vanlige Per vi ser?

Per Borten - litt ute på siden

Per Borten – litt ute på siden

– Det er et morsomt spørsmål! Det er nok et alvor til å prestere eller å få ut noe som kommer over meg. Jeg tror at grunnen til at jeg virker litt annerledes er at det er samme fyr som liker å spille all slags musikk som liker å kappkjøre med motorsykler og jobbe som skogsarbeider. Jeg syns at mannfolk skal være mannfolk, og være stolte av det. Og jeg snakker om et litt gammeldags syn på hva et ordentlig mannfolk er, dermed kan jeg sikkert virke ganske bøs noen ganger, men jeg liker å tro at jeg er snill og rolig. I alle fall når jeg er edru!

– Går ordentlig mannfolk med hvite bukser da?

– Godt spørsmål. Når jeg kommer utenlands, og må legge fra meg den litt brautende trøndersken min, antar veldig mange at jeg hører til de som henger mye på Finken i Bergen. Men det er en gang sånn at jeg er ganske streit på det området der. Men jeg liker, eller rettere sagt, jeg har tidligere vært opptatt av å provosere. Og folk som blir vippa av pinnen av hvite bukser, trenger å se litt mer hvite bukser. Tåpelig nok så funka jo det litt mer enn det vi i bandet syntes var en morsom greie.

Den gale klovnen ønsker deg velkommen!

Den gale klovnen ønsker deg velkommen!

– Du har avslørt for meg i et tidligere intervju at du egentlig hadde tenkt å studere jazz, før du skjønte at det var rock and roll som var det riktige å gjøre. Siden har du vært innom blues-rock, soulrock, new wave, og nå: … ? Er du ikke litt tilbake til der det starta med Cadillac?

– Kanskje? Jeg vet ikke. Cadillac var et så ufattelig tullete kaos at jeg vil aldri tilbake til det. Men hard-rock er hard-rock og jeg kunne vel sett dette i samme lys musikalsk sett ja.

– Hva mener du med tullete kaos?

– Ikke som på søringsk «tullete», men som trøndersk «helt tullåt», der ting går over streken og ikke er morsomt lengre. Utrivelig galskap. Kunne ha skrevet en bok om galskapen, men jeg vet ikke om det ville vært noe jeg hadde ønska at mine nærmeste skulle vite noe om.

– Bent Sæther er kanskje den største og mest respekterte rockemusikeren vi har i Norge. Hvordan er det å lede et band hvor grunnleggeren av Motorpscycho spiller andrefiolin? Finnes det et slags hierarki i musikk-Norge? Og isåfall, har du nådd toppen av dette hierarkiet nå som du spiller med musikknorges kremtopper?

– Han kjenner ikke det begrepet, det gjør heller ikke Kenneth Kapstad. Jeg har av og til fått hørt at jeg bør roe meg ned, og ta mindre plass, siden jeg ikke akkurat er noen A-kjendis. Jeg har faktisk aldri vært obs på det der. Kanskje det er feil. Kanskje til og med arrogant. Jeg syns Bent er imponerende flink på sine greier, og vi funker godt som venner også. Men, Motorpsycho var viktig i oppveksten min ja. Ingen tvil om det. Bent var også min første mentor, som backa meg når det var harde avgjørelser å ta.

What is this I don't even

What is this I don’t even

– Plata kommer 31. januar, men hva får vi høre? Er det 40 minutter med beinhardt trøkk, eller har dere slengt inn et par psykedeliske ballader?

– Plata er en full-lengder bestående av bare 6 låter. Den lengste er vel et kvarter. Det er jo spilt inn nesten som en konsert, så det er mye hit og dit. Ingen ballader nei.

– Til slutt, for våre bergenske lesere: Har dere turnéplaner? Kommer dere til Bergen?

– Jeg tror vi kommer til Bergen ja. Ikke nå i februar, men det er snakk om en tur til våren vet jeg. Håper det. Jeg har jo bodd i Bergen, og savner jo den byen av og til også. Norges fineste by det.

Det siste utsagnet er Ruzt selvsagt helt enig i, selv om Lillehammer og Orkanger (får vi bystatus snart Gunnar Lysholm?) kniver hardt om de beste pallplassene. Det som er sikkert, er at Spidergawd sparker pung, og kommer til å stå bak en av Norges tøffeste plater i år! To låter ligger ute på Spotify, og hvis du er sugen på mer Borten-musikk, har Håvard Margido laget en spilleliste med et utvalg av strålende låter som du kan sjekke ut! 

Spidergawd spiller to konserter på Blæst i Trondheim, i forbindelse med Trondheim Calling, og på Vulkan Arena i Oslo 14. februar.

Av Håvard Margido Aspen

3 Kommentarer

  1. Damn, would have loved to read this in English. :-(
    Oh well, have to try with google translate or something. Thanks anyway.

  2. Kjapp saksopplysning. PB startet strengt tatt med bandet Per Borten Trio som ble omdøpt til Cadillac ca 2000.

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published.

*

© 2017 Ruzt.no

Theme by Anders NorenUp ↑