Gamle gubber rocker fortsatt i mono!

This is the Sonics (2015)

Å dæven i hælsike som det rocker av The Sonics! Det visste du kanskje fra før, siden du garantert har både Here Are The Sonics!!! fra ’65 og Boom fra ’66 både på plate, kassett, CD og som favoritt i Spotify, men nå skal unge Margido fortelle deg en ting som du kanskje ikke visste: The Sonics rocker fremdeles som et vilt helvete!

 

The Sonics starta på begynnelsen av 60-tallet i en liten by sånn ca øverst til venstre på Amerika-kartet, med brødrene Larry og Andy Parypa på henholdsvis gitar og bass. Flere medlemmer var inn og ut, men til slutt satt de igjen med Gerry Roslie på orgel og vokal, Bob Bennet på trommer og spinnville Rob Lind på sax. Bandet harka opp to-tre plater med tidenes tøffeste garagerock, før de gikk av med altfor tidlig pensjon. Gerry Roslie prøvde seg på nytt i 1972 under navnet The Sonics, uten noe særlig kunstnerisk eller kommersielt hell. Bandet etterlot seg uansett en gedigen musikalsk arv, med låter som «Strychnine», «The Witch», «Cinderella» og «Psycho a Go Go», og blir ofte trukket fram som et av verdens første garage/punk-band (jada, men det kan vi diskutere en annen gang)! Det var historietimen for i dag, hvis du vil lese mer, så søk etter «Google» i Altavista og gå videre derfra.

50 år siden!

50 år siden!

Nå hopper vi 50 år fram i tid, til nåtiden hvor vi må anta at medlemmene i The Sonics enten er døde, døve eller demente. Noen er kanskje døde, hva vet jeg, og kanskje Andy Parypa sitter og sikler i en rullestol et sted, men Gerry Roslie, Larry Parypa og Rob Lind er iallefall tilbake i rockestolen, og det eneste tegnet til alderdom hos disse gutta er at de må ha mista hørselen, for nå har de virkelig skrudd opp volumet til 11!

Jeg er selvsagt uhyre skeptisk når jeg sveiver igang Airplayfunksjonen på anlegget mitt for å høre bandets første nye plate med nytt materiale siden 1967. Sånne gjenforeninger burde være forbudt, tenker jeg mens jeg venter på at WPA-tilkoblingen skal varme seg opp. Da The Stooges spilte inn nytt materiale i 2007 burde produsenten tatt med hele gjengen ut i bakgården og avlivet samtlige medvirkende med hvert sitt nakkeskudd, destruert masterteipen med lut, og brukt gitarene til Ron Asheton som opptenningsved til den offentlige likbrenningen. Dessverre tenker folk stort sett på penger, og plata ble sluppet ut på det frie markedet som bedervet vossafår med e-coli og pestbakterier. Forventningene til et nytt Sonics-album var altså ikke skyhøye, men det tok ikke mange sekundene før jeg Sonics-cardsmåtte spise hatten min. «I Don’t Need A Doctor» som åpner deres nye plate This Is The Sonics river hodet av deg etter 10 sekunder, og er en av de mest effektive og blodtøffe åpningslåtene jeg har hørt på ei plate siden, ja, «The Witch» av samme band, for nøyaktig 50 år siden.

Gitarriffet til Larry sitter som ei øks i ryggmargen, og Roslie høres akkurat like frenetisk ut som da han var 20. Det er faen meg så imponerende at jeg lurer på hva de gutta har holdt på med. Det kan iallefall ikke være rockelivet, for da hadde de umulig klart å høres sånn ut i en alder av 71 år! Produksjonen av Jim Diamond er også helt perfekt, med en helt riktig balanse mellom hi-fi og 60-talls krunsj i en rævparkende mono-mix. 12 effektive låter på mellom to og tre minutter uten et eneste dødpunkt, det blåses og dæljes og riffes og skrikes i ett hakkande kjør, og det som var av støv på høytalerelementene mine er nå klistra fast i veggen i motsatt side av stua, for denne plata har jeg hørt på maks volum ti ganger nå, og minst tre gamle kjerringer som har gått på formiddagstur forbi huset mitt har ramla over autovernet og drukna i Salhusfjorden av ren forferdelse.

Det er sjelden vi får sånne gjenforeninger som dette, hvor haugamle kaller faktisk klarer å rocke så inni granskauen hardt, som om de bare plukka opp gitarene og fortsatte der de slapp på 50 år siden. Det er ikke bare sjelden, det er nesten ikke til å tru. Jeg lurer på hvor jeg er om 40-50 år, men jeg håper iallefall at jeg fremdeles kommer til å plukke fram denne plata på gamlehjemmet og skremme vannet av enkefru Thea-Linnea på naborommet.

Terningkast: En molotovcocktail av Genever inn gjennom vinduet til Solblikk Aldershjem

Av