Rått, stygt og passe skranglete.unnamed

Ruzt har utrolig nok vaklet seg opp i grei gangfart etter en lang sommerdvale, og det betyr at undertegnede må så smått begynne å hamre på tastaturet. I innboksen lå det en singel og en EP fra tidligere bekjente, nemlig Long Lasting Train fra Ålesund. Så da var det bare å gjøre seg klar til en brutal oppvekking.

Sist jeg var innom disse punkerne, ble jeg ganske imponert over hvordan bandet klarte å sjonglere mellom metallisk crustpunk og røff, fengende Glucifer/Turboneger-punkrock. Låtene var rå som blodig biff, men akkurat krydret nok til at de var innom alle smaksløkene på tunga. I samme slengen prøvde jeg og å kaste lys over Ålesunds beskjedne musikkhistorie, der Steinar Remme fra Rough Trade og låta «Du er en dritt» fikk punkekrans og jubel.

chessex-dice-opaque-yellow-with-black-pips-16mm-d6Nå er ikke Long Lasting Train mer snaue enn at de sleper Remme med seg i studio for nettopp å gjøre en cover av denne perlen til singelen «Spit». De har riktignok utvidet den originale versjonen på knapt 20 sekund til nærmere ett minutt, men klassikeren fungerer veldig bra i ny drakt med Steinars spyttende vokal. Tøft!

Long Lasting Trains eget «spytt» fungerer feiende fint, og fortsetter på samme skinner som forrige utgivelse, kanskje litt mer rett fram, men fengende nok til å digges. Lyden er fremdeles rå, stygg og passe skranglete, og coveret er nydelig dekadent. Sjekk ut selv, «Spit» ble sluppet 7. august på Spotify.

Total Blackout front coverSom nevnt sist med dette bandet, så går det hurtig for seg. Long Lasting Train er nemlig klar med nok en utgivelse i dag, 8. oktober. Som «Spit» er coveret på EP’en «Total Blackout» meget innbydende, vått malt av Prins Preben. Introen til førstesporet «Total Blackout» er illevarslende, her er det krigsdrønn i fin takt med dystre kirkeklokker før det smeller løs. Men så smeller det ikke helt på riktig måte likevel. Tittelsporet, «Obey The Grey» og «Drowning In Heartbeats» raser forbi på illsinte få minutter uten å feste seg nok til skinnegangen. Det virker som dette strekket skal slå alle NSB sine trege forsinkelser (hva faen Rolf?! Red.)* hardt og brutalt, koste hva det koste vil. Dessverre så sitter en igjen med en følelse av at det er noe uforløst over toget, det kunne blitt smurt og mekket mer på før det la ut på ferden. LLT vil være den tøffeste og sinteste i stallen, men variasjonen, melodiene og lekenheten fra forrige «Out Of Jail/Recovery Rocks» ligger igjen på verkstedet. Siste vogna, «Black Book», kommer best ut denne gangen, her legger hjulene seg mer ned på punkrock sporet og spanderer litt mer i rockefoten.

Long Lasting Train har menget seg med flere kjentfolk, for om jeg ikke tar forrykende feil, så er «Total Blackout» mastret av selveste Hugo Alvarstein, også kjent som langtidsbetjent bak tangentene i Raga Rockers. At Alvarstein kan lyd er visst viden kjent, men i dette tilfellet syntes jeg han har vært litt for snill. For mye grums, støy og skrangel er slipt vekk fra LLT skroget, det låter akkurat litt for pent og ryddig for å være såpass hissig, og da forsvinner litt av intensiteten og, uheldigvis.

Når alt dette er sagt, så er ikke dette en dårlig EP. Den er bare svak i forhold til forrige utgivelse som Ruzt  var innom. Og som jeg tastet sist; Long Lasting Train har langt igjen til endestasjonen, billetten er vel knapt nok løst ut, og med dette tempoet så er de snart tilbake på rett kjøl igjen.

Terningkast: Tuff Tuff

Av

*Redaktøren jobber som konduktør i NSB, og mener all kritikk av innstilte og forsinkede tog bør tilfalle Jernbaneverket.