Roskilde-Festival-620x400
Fredag skulle bli den store rockedagen, beklager om jeg brukte en velkjent klisje der altså, men slik var det. Det var bare å riste av seg lite søvn og få i seg kaffe. Dagen skulle startet tidlig med Philip H Anselmo and the Illegals.

philip-h-anselmo

Bandet kommer ut på scenen og godeste Anselmo kommer ut med en lysestake. Introen er kanskje cheesy, men konserten skulle vise seg å bli en hyllest til alt som har med hard musikk å gjøre. Bandet brenner gjennom settet, men gir noen solide vink til band som Agnostic Front og smeller av noen Pantera-låter også. Foruten å gi et nikk til sin fortid og å tilegne A New Level til publikum, så får bandets velkjente frontmann tid til litt selvpromotering og spiller derfor også en låt fra punkbandet Arson Anthem, hvor blant annet Mike Williams også er med. Nevnte jeg også at Mike Williams spilte senere med bandet Corrections House? Nei, men da vet du det nå. En god konsert som viser alt det skjønne med hard musikk om dagen. 7/10

Deftones_(Logo)

Dagen skulle fortsette med Deftones og dette bandet knyttet det seg en god del spenning til for min egen del. Jeg så Deftones i 2001 og da var Chino Moreno så jævlig høy at det var et under at han greide å gjennomføre. I 2014 er det en nykter Chino som entrer scenen, sammen med resten av bandet. Deftones leverte så til de grader. De gikk gjennom nærmest hele katalogen av hva de har å by på, fra Adrenaline opp til Koi No Yokan. Det er liv og det er et enormt publikumsfrieri fra Deftones side og de gjennomfører. De leverer den absolutt beste konserten på Orange scene så langt. Det er helt sikkert en konsert som tilhører de unge mest, ettersom jeg har hørt mye murring blant pressefolket om at følelsesladet vokal og hard musikk ikke hører sammen. Merkelig nok er dette ikke folk som hører nevneverdig ofte på metal, men smaken er vel som baken. 8/10

VattnetViskar_logo
Jeg beveget meg senere til den mindre scenen Pavilion og det er som regel på denne scenen at jeg har hatt mine beste konsertopplevelser de årene jeg har besøkt Roskilde. Vattnet Viskar fra USA, skal spille opp til dans. Jeg var spent på hvordan de var live ettersom de på har et litt blekt og lite pompøst lydbilde på plate. Live derimot, er gjengen fra Massachusetts mer likt Neurosis og ISIS, enn de svarteste black metal bandene, men det er black metal der, slapp av. Bandet leverer et godt sett og de faller nok en gang inn under de mange gode bandene som spiller lignende musikk derfra. I tillegg er de energiske, når de spiller musikk som kan lokke deg til å være statisk og, akk og ve, shoegaze noen minutter. 6,5/10

Blast-Logo_red

Bandet som tok kvelden er og blir Bl’ast. Fy faen! Hvis du noensinne får sjansen til å se bandet live, så gjør deg selv den tjenesten og se dem. Det legendariske bandet som vokste ut av hardcore scenen i California, har blant mange blitt kalt lille Black Flag. Bandet tok inspirasjonen derfra, men mens Black Flag ble seigere og seigere, beholdt Bl’ast tempoet. I tillegg skal det legges til at originalbesetningen består av vokalist Clifford Dinsmore og gitarist Mike Neider. Rytmeseksjonen er ingen ringere enn Nick Oliveri og Joey Castillo, hvor begge har fortid fra Queens of the Stoneage og sistnevnte drar inn ytterligere hardcore cred med fortid i bandet Wasted Youth. Bandet har tempo, TEMPO! Jeg har sett grindcore band spille med et tempo som man tror ikke er mennesklig. Bl’ast greier å matche tempoet, samtidig som at de har groove, rytme og de slår hardt! Såpass hardt at bandet måtte stoppe fordi skruene på symbalene løsnet. Denne konserten var i tillegg klokken to på natta og viser at de gamle rocker best, med mindre du er i Rolling Stones. I det tilfellet bør vi bare ha et nytt Altamont, hvor Hells Angels dreper bandet. 10/10

Skrevet av Knut Gigstad