Razika – Ut til de andre

Signert eksemplar fra eksemplariske Apollon

Signert eksemplar fra eksemplariske Apollon

Flere anmeldelser i forkant av plateslippet kunne melde om «tøffere», «sintere» og mer «punk», og jeg tenkte, «faen heller». Greit nok, Razika var mer punk enn ska-pop da de starta opp for 8-9 år siden, men ærlig talt ble de bedre da de roet det hele ned noen hakk og lagde pop-klassikere som «Vondt i Hjertet» og «Oslo«. Men nå er de altså, ifølge enkelte kulturjournalister i dagspressen, blitt tøffe punkere igjen, noe jeg ikke syntes hørtes ut som en god ide. Nå har det seg også slik at Mikal Telle hadde glemt at Ruzt eksisterte, så jeg måtte traske egenhendig ned på Apollon og kjøpe et eksemplar av Razikas tredjealbum «Ut til de andre» etter at de store, viktige tabloidavisene hadde fått uttalt sine høyt respekterte og faglig tungtveiende meninger om denne samlingen med 12 sanger ført i pennen av bandet selv. Jeg satte nåla på ytterste rille på side A, og forventet å høre Maria Råkil kjøre fuzzpedalen i bånn, mens Marie Amdam skrek ut de kraftigste fyndord Møhlenpris har å by på, Embla Karidotter flerret skinnet av trommene og Marie Moe klasket strengene av bassgitaren sin. Jeg fryktet et prematurt «tilbake til røttene»-øyeblikk fra 23-åringene som såvidt, i den store sammenhengen, har begynt å få på plass sin egen stil, en stil jeg elsker og som jeg aldri blir lei av. Jeg syntes ikke to plater var nok, må dere forandre dere nå? Frykten viste seg å være ubegrunnet. Razika spiller fremdeles nydelig ska-pop med skarpe kanter, og joda, de skarpe kantene er kanskje blitt litt røffere siden sist, men det er lang vei tilbake til «Love is all about the timing» og «Kommando» fra 2008 (heldigvis?)!

Hvis du ikke er snill skriver vi en sang om deg!

Hvis du ikke er snill skriver vi en sang om deg!

2015-02-01 12.34.47Så hvis du tenkte at Razika er blitt for tøffe for deg, så kan du ta mitt ord på at de fortsatt ikke skremmer noen med musikken sin. Og; De er fremdeles Bergens beste band! Låtene lener seg godt på 60-talls ska og garagerock, ispedd en og annen Buddy Holly-ballade, med tekster om gutter, gutter, jenter og gutter, drikking og klining. Det handler visst om ekskjærester, og jeg synes oppriktig synd på de karene som blir utlevert på denne plata. Først og fremst fordi de har mista de kuleste jentene i byen (de fortjente det sikkert), men også fordi de får gjennomgå så hatten passer i disse personlige tekstene. «For du har mistet det beste du kommer til å få / Og du vet at du vil angre om 20 år» synges det i «Gi meg, gi meg, gi meg», mens i «Kjedelig» er det nydama som får gjennomgå: «For hun er så kjedelig hun er så kjedelig / Jeg gjesper når jeg ser på henne«. Jeg digger at Razika er så utrolig ærlig og personlige (fuck Marit Larsen!), og jeg sitter her i min enebolig i Salhus med kone og to barn og kjenner igjen følelsen av å være i begynnelsen av 20-årene hvor det viktigste i verden er seg selv, kjærligheten og holde masken på byen, tusle hjem fra nach klokka åtte om morgenen og glede seg til Legal åpner igjen til kvelden.

Razika har på tredje runden nok en gang levert en fantastisk perfekt plate med fantastisk nydelig ska-pop, og lar meg igjen finne fram 23-åringen i meg, noe som alltid er et hyggelig møte. Nå gruer jeg meg bare til Razika blir voksne og får stabile forhold med barn og e-Golf.

Terningkast: En runde med kongepjolter på Legal til hele bandet!kongepjolter

 

Av

Razika logo

1 Kommentar

  1. men hvordan er platen, da?

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published.

*

© 2017 Ruzt.no

Theme by Anders NorenUp ↑