Booklet side 01 - frontPakkene ramler ned i promokassa vår titt og ofte, og siden Ruzt hater lensmannen inderlig og vel, så har vi lett for å drite i postmannen og. Men vi er like takknemlig for han som for en daff søndag på sofaen etter et sjøslag på fylla, så da er det bare å dra garnet i land.

Denne gangen er det metalrockerne Plain fra Oslo som skal fileteres. Plata er selvtitulert, har 10 spor og er utgitt på KULL Records.

Det første jeg tenker når denne langspilleren drar i gang, er 90-tallet. Et tall som sikkert vekker følelser i begge retninger hos de fleste; enten ut i sola eller ned i dassen. For min del blir det midt imellom, sånn ca i stua. For på stereoen høres dette veldig bra ut. Bandet har tatt seg god tid i studio og skrudd fram ei tettspilt og tøff plate som smeller riktig på alle instrumentene. Det er tungt, hardt, sårt og til tider passe sexy i svingene. «Gruuviii», med andre ord! I CD-hylla til Plain har de første platene til Deftones fått kjørt seg godt. De har og hørt på tidlig Helmet og litt Machine Head, for riffene og råhetens skyld, og bak sofaen på hele 90-tallet lurer det gamle grunge-spøkelset. En kan liksom ikke sette helt fingeren på det, men både Alice In Chains og Cobains ulende ånd lurer i lydbølgene her. Alt dette virker bevisst fra gutta, og er sådan vellykket.

Men er dette så ille da? Var ikke det meste bedre før? Har ikke det samme Black Sabbath-riffet blitt spilt på repeat i over 40 år uansett? Jo, men en må “wrap the shit in the right wrapping”! Med andre ord; låtene må være sterke. Det er her Plain havner litt på det jevne.

For min del fungerer siste halvdel av plata best, og låta «Outside» er kanskje favoritten som den mest melodiøse. All kudos for å slenge inn kubjeller, og nesten funky Extreme-vibber på neste låt, «Some Child». Denne rocker bra i øregangene her! Resten av låtene skurer greit avgårde, men burde bitt litt mer fra seg. Mange tøffe riff, men helheten sparker ikke nok balle. Vokalen til Jeppestøl fungerer best i litt sint Rob Flynn-stil. Den blir litt brekete når han legger seg ned på det mest følsomme. Det som absolutt ikke funker er jentekoring på «iSleeper»! Styr unna neste gang.
Booklet side 02 - BandbildeJeg har likevel en følelse av at dette er låter som Plain har hatt liggende en stund og endelig fått spilt inn, mest for å lage ei plate. Neste gang kan det hende at sangene drar meg ut av stua, gjennom gangen, over dørkarmen og blender meg fullstendig i vårsola! I dag var det solformørkelse, så da får det vente. Det er uansett en kul dato for plateslipp. Men nynner du fortsatt på «Black Hole Sun» og aldri får nok av 90-tallets store rockehelter, ja da driter du i meg og gir Plain en sjanse.

Av