Phonofuckers

Bergen har sine hverdagshelter og sine drittsekker. På denne torsdagen var det duket for å feire noen av heltene, nemlig studentradioens egen Phonofestival.

Festivalen er ikke mest kjent for sin metal- og rockeprofil, men det har vært band og artister innenfor sjiktet som har gjort noen smått legendariske opptredener. Selv husker jeg Evil Beaver på Hulen i 2005, og to år etter Witchcraft på Garage. Jeg husker at intervjuet med bandet gikk så brutalt på trynet at jeg gjemte meg, før en relativt irritert festivalbooker kom og hentet meg, jeg skulle tross alt intervjue de andre backstage også. Etter å ha intervjuet gutta i Funerapolis, blir jeg vinka bort av en fyr med hes stemme og type skinna på sia og langt hår på toppen-sveis. Fyren var ingen ringere enn dagens Blastfest-sjef Yngve Christiansen. Da var han vokalist i bandet Goddamn. Jeg husker også WTF-øyeblikket jeg hadde da jeg så Deathcrush spille under festivalen og det er en gig de ikke har greid å leve opp til i ettertid.  Det også kult å booke Haraball og Devil på festivalen, samt å se Vithr og Kampfar samme året. Det jeg angrer mest på er alle punkkonsertene jeg gikk glipp av og som det går lovord om den dag i dag. Noen av de ble arrangert på det knøttlille stedet Vamoose, som nå er nedlagt og som jeg personlig forbinder mest med lukten av øl og urin som man kunne kjenne gjennom hele lokalet.

Alt dette er Phonofestivalen, men det jeg forbinder mest med det er alle de konsertene jeg ikke normalt ville ha sjekket ut hvis jeg ikke hadde kjøpt festivalpass, grov fyll på kvarteret og andre steder, og ikke minst tryning i en sidegate like ved der hvor jeg bor, noe som resulterte i et kutt over øyet. Phonofestivalen anno 2013 hadde blitt avsluttet med blod i senga og en god mengde blod på badet. Hva ville Phonofestivalen anno 2014 bringe?  Jeg vet ikke om denne torsdagen ville være en lakmustest i så måte, men rock skulle i hvert fall være fokus.

SpectralHaze_cover_zps1fc59e9d

Spectral Haze

Da jeg ankom Kvarteret var Spectral Haze allerede godt i gang med å spille og lokalet var halvfullt. Spectral Haze har av mange blitt sett på som et slags håp hva gjelder doom i Norge. De må kanskje stille seg i kø, for vi har fått mange kule band innefor sjiktet de siste årene. Devil er allerede nevnt, men ellers kan vi nevne Tombstones, Resonaut, High Priest of Saturn og Tusmørke. Spectral Haze hadde i sommer æren av å varme opp for legendene i Pentagram, så uansett hvordan du snur og vender på det, så må de gjøre noe riktig.

Konserten ble holdt i Teglverket på Kvarteret, noe som er et skritt opp hva gjelder tyngre konserter under Phonofestivalen. Konserter av dette slaget har som regel blitt kjørt i Tivoli eller i Speilsalen, men på den store scenen på Kvarteret viste Spectral Haze at de kunne holde et rom og holde publikum til stede under hele gigen. Det er lange låter og medlemmene gjøre ikke altfor mye ut av seg for publikum, det trenger de heller ikke forsåvidt. Musikken deres og låtteften deres holder i massevis. På plate kan det kanskje føles litt spinkelt, men live så runger det som et helvete og greit nok, det er lange låter, men det er låter som er fylt med såpass mange skifter i atmosfære, driv og groove at du bare blir stående og digge. Det føltes virkelig som om du kunne ta og føle på lyden de fylte salen med. En annen ting som er interessant å observere på en slik festival, er hvordan publikum reagerer på bandet. Ser du bandet på en metalfestival, kan du som regel alltid gjette deg til reaksjonen. På en festival hvor ikke alle er metalhugguer er reaksjonen annerledes, men det kan også være mer takknemlig. Når folk danser hippiedans til musikken, så har ikke nummeret bestått av å drite på scena for å si det sånn. Spectral Haze beviste for alvor at de er et band å regne med fremover og at de kan tekkes sitt vante publikum og et publikum som ikke kjenner scenen så godt. Nok en konsert som kan få legendestatus i Phonofestens historie?

Okkultokrati eins

Okkultokrati

Okkultokrati er definitivt ikke ukjent innen metal og punk. Bandet har i likhet med andre band som Haust og Dark Times spilt i Bergen flere ganger og personlig så har jeg gigene de har gjort for BDIY best i minnet. Bandet er i likhet med Haust og Dark Times tilknyttet nettverket Black Hole Crew og det er soundmessige likhetstrekk mellom bandene, som spenner de mellom punk og metal. Bandet har også gjort seg positivt bemerket på andre festivaler innlands, men også utenlands og for to år tilbake tok Kylesa dem med på turne i Europa.

Det er heller ingen tvil blant publikum hvem de har kommet for å se. Okkultokrati har sakte, men sikkert bygd opp et navn og det merkes. Bandet tar scenen kjapt og kjører på og de får publikum med seg, om det så er snakk om de seige låtene eller de med mer fart i. Det blir også intimt på slutten med store deler av besetningen på scenekanten og publikummet like ved. Nå er ikke Okkultokrati noe mer kjent for å fri til publikum mellom låtene, men jeg har sett de noen ganger og jeg har sett de gi mer av seg enn dette her. I tillegg virket det nesten som om de har mest lyst til å løpe av scenen med kommentaren – Okay, siste låt! etterfulgt av at de knekker i gang og går relativt kjapt av. Jeg vet ikke om det bare er varemerket til bandet eller om det er jeg som bare henger meg for mye opp i den siste kommentaren, men den hang nå ved. Nå kan ikke bandene soundmessig sammenlignes, men akkurat denne kvelden var det Spectral Haze som trakk det lengste strået og ga mest av seg. Metal er tilbake på Phono. All Hail!!!

Skrevet av Knut Gigstad