phillyEPBergenskvartetten Going to Philly slapp sin selvtitulerte debut-EP forrige uke, og er allerede blitt spilt på radiokanaler som har tallet 3 i seg, og har fått skryt av både Tarjei Strøm og Ruben Gran, om det skulle bety noe (det gjør jo det, ikke prøv å spill kul). Going to Philly er skikkelig godlynt parkrock, sånn som du hører på over en engangsgrill i Nygårdsparken mens jentene drikker øl i bikini og du ligger på gresset og prøver å være kul. Det høres kanskje døllt ut, men sånn er det bare. Tøff, velprodusert gitarrock med «oh, oh, oh»-refrenger, uforskamma catchy og banalt som det er umulig å ikke digge. Der andre band prøver å være tøffe, er Going to Philly bare kule, der andre prøver å være dype, er Philly fremdeles bare kule, og mens tusen andreband prøver å være spesielle, gjør Philly bare det de har lyst til: Å spille tøff, kul, laidback rock.

goingtophilly

Det obligatoriske bandbildet for Bergens-band: tilsynelatende tilfeldig plassert i et smau!

Akkurat nå regner det i Bergen (what else is new), men når sola atter engang viser seg over Lungegårdsvannet håper jeg at byens ungdommer drar med seg slepebrøleren sin ut i byen og pumper denne EPen utover Bergens grønne lunger på akkurat passe høyt volum mens pølsene koser seg på en halvlunka grill. Den eneste låta som skurrer litt er sistelåta «No Messiah» som kanskje prøver litt for hardt. Men de fire første låtene er rett og slett sommerlig rockegull! Som Lou Reed sa: «You can’t beat 2 guitars, bass and drums».

På fredag spiller bergenserne i hjembyen sin, nærmere bestemt på Hulen, og selv om de passer bedre ute i sola, så kan du jo stikke på konsert i det mørke, fuktige hølet først, og så stikke ut og bade naken i Puddefjorden etterpå!

Terningkast: Pølser og øl!

Av