1501536_718255058187184_153808841_oHæ?! Enda en plate med Oslo Ess? Trioen – kvintetten i livesammenheng – debuterte med «Uleste Bøker og Utgåtte Sko» i 2011. Det blir 3 studioalbum og ett livealbum på i underkant av 4 år. I tillegg kommer et par singler og en helt latterlig mengde antall konserter.

Frontmann Åsmund Lande er på promoturne på vei til Stavanger der de skal gjøre en jobb sammen med OnklP og De Fjerne Slektningene når Ruzt.no ringer han. Etter en haug med tunnel-avbrudd får vi endelig kontakt. Han åpner med å fortelle om den relativt overveldende mottagelsen 4. platen «Alle Hjerter Deler Seg» har fått: 6’er i VG, 5’er i Aftenposten, en 4’er i Dagbladet med en kjempebra anmeldelse og ellers stort sett bra over hele linjen. Livet akkurat nå er ifølge Lande – Jævlig digg, det er masse radiointervjuer nå som låtene endelig er ute. Det er en veldig spesiell følelse å høre de på radio.

Oslo Ess jobber hardt på veien

Oslo Ess jobber hardt på veien

Oslo Ess har vel forlengst slått alle rekorder i antall spillejobber per år og det er vel ikke den avkrok av det langstrakte landet vårt de ikke har vært i enda. Er det noen som fortjener suksess og anerkjennelse av norske rockeband må det være kvartetten fra Oslo med bakgrunn fra andre hardtarbeidende band som Silver, Fork, Upstrokes osv. Er de et over gjennomsnittlig hardtarbeidende rockeorkester?

– Det er mange som sier det. Vi har levd av musikken i 2 år nå. Det er veldig hardt arbeid men vi er veldig heldig.

En ca. passe ydmyk holdning som går hånd i hånd med positiv energi utstrålt både av og på scenen og med førnevnte harde arbeid. «Alle Hjerter Deler Seg» følger også med inni plasten på siste nummeret av gatemagasinet =Oslo. Og hvem sin idé var det? Aner jeg et aspekt av kynisme der?

– Vi kom egentlig på det sammen med managementet vårt (Amber). Det har i hvert fall ikke noe med økonomi å gjøre, vi tjener ikke en dritt på det. Det handler vel heller om det å gjøre oss synlige i bransjen. Men først og fremst gjør vi det for å rette søkelys på menneskene som selger =Oslo og det gode konseptet og arbeidet Stiftelsen Erlik gjør. Vi arrangerte også nettopp en gratis festival, Brylarm, for hele byen hvor folk fra =Oslo spilte for et fullt by:Larm-telt med masse etablerte artister og det ble solgt =Oslo-magasiner som varme hvetebrød. 

1966771_751229258223097_977591557_n

Litt dokumentasjon på over gjennomsnittlig hardt arbeid.

De tråkker ikke akkurat opp ny mark på den nye skiven, noe vokalisten, gitaristen og låtskriveren bifaller. I en anmeldelse av platen i en bergensk avis blir det hevdet at de har tatt med noen leftovers fra forrige plate. Lande er ikke helt enig i dette og korrigerer med at det var låter som ikke passet inn på «Verden på Nakken, Venner i Ryggen», en plate som ifølge han var mer dur-basert enn «Alle Hjerter». Jeg bringer dette svaret videre til journalisten og hans reaksjon kan vel best beskrives som en blanding av fnys og latter. En klassisk betegnelse på gapet mellom artister og presse der kanskje. For Lande bommer på navnet på avisen og journalisten på sin fakta-fremstilling. Oslo Ess-toget ruller nok ganske ubemerket videre uansett og hvordan er det med de og satsing i utlandet? På «Down at the Docks» på nyeste platen eksperimenterer de for første gang med litt engelsk lyrikk. Har dette noen tilknytning til en evt. utenlandssatning?

– Utlandet er ikke stor prioritet for oss og «Down at the Docks» er ikke tiltenkt å skulle åpne opp noe utenlandsk marked. Vi opplever også at det går greit å synge på norsk i utlandet. Dvs. det fungerte faktisk dårlig i Sverige men veldig bra i Finland!

Det er ikke bare finnene som digger Oslo Ess.

Det er ikke bare finnene som digger Oslo Ess.

Så det går altså an å overleve på å spille (punk)rockemusikk med lille Norge som hovednedslagsfelt? Ifølge frontfiguren gjør det dét, og hovedstammen av bandet (Lande, bassist Knut-Oscar Nymo og gitarist Peter Larsson) har altså levd av musikken i ca. 2 år nå. Men ikke alle er like begeistret for Oslo Ess. De er faktisk et band mange i punkscenen i Norge elsker å hate, av forskjellige årsaker. Én av dem kan jo være at en del punkere opplever at de tar noe nært og nærmest hellig for dem, nemlig punkmusikken, simplifiserer og kommersialiserer den og selger den ut til massene, som man jo selvfølgelig ikke liker. Velkjent problemstilling for enhver autentisk punker det der altså, men bandet fikk likevel lov å spille på Oslopunkens politiske vugge Blitz i forfjor. Jeg var der, og selv om konserten ikke var den beste jeg har sett med bandet – og jeg har sett dem en håndfull ganger – så ble det verken håndgemeng eller flaskekasting. Lande sier det bare var kjekt og at deres daværende trommis hadde vært bookingsjef på Blitz i 1,5 år, så bookingen av den konserten var en del av en naturlig prosess for dem. Kanskje forskjellene mellom ekte og sell-out er mindre enn ved første øyekast, unnskyld, brosteinkast?

– Vi står vel nærmere punkscenen i Norge med den nye platen enn den forrige. Jeg vet ikke hva folk tenker jeg, selv om det resonementet du henviser til er kjent for oss. Jeg skjønner argumentasjonen men vi ser det ikke slik. Vi har tatt med oss det vi liker av punken og gjort til vår greie sånn at vi appellerer bredere. Man kan egentlig bare se på oss som et jævlig hardt popband eller et jævlig soft punkband.

Eksempel på implamentasjon av klassisk punkrock-tematikk

Eksempel på implamentasjon av klassisk punkrock-tematikk

I kjent stil har bandet allerede snakket om neste skive, og etter promorunden ifm. «Alle Hjerter» er det festivalsommer som er neste etappe på den tilsynelatende endeløse reisen Oslo Ess er på. Er det grenser for hvor langt de kan nå i Norge?

– Vi spiller jo gitarbasert rock så det er jo en grense der. Det er jo en gammel oppskrift men vi gjør det med sjarm synes jeg. Vi kjører på med vår greie vi!

Oslo Ess lurer på hvor veien videre skal gå

Oslo Ess lurer på hvor veien videre skal gå

Og jeg tror det summerer opp mitt syn på Oslo Ess’ siste utgivelse. Hvorfor forandre en formel som funker? Selv om «Alle Hjerter» ikke når helt opp til den særdeles gjennomførte og perfeksjonerte forrigeplaten så funker den. Låtene er sterke, varierte, og totalt sett en sterkere plate enn debuten «Uleste Bøker og Utgåtte Sko». Tekstemessig går de fortsatt ikke for Nobelprisen i litteratur men det er faktisk helt greit spør du meg. Noen ganger er det bare så sinnsykt deilig med helt latterlig cheezy og fengende låter som ikke prøver å være noe mer enn det de er. Det gjør ikke bandet selv heller. Live er de nok fortsatt upåklagelig, noe også den førnevnte journalisten i avisen fra Bergen også trakk frem i vår korte diskusjon om bandet som mange mener er redningen for norskspråklig rock. Du kan si hva du vil om andre, mer geografisk perifert plasserte sjangereksperimentalister men den brede appellen tror jeg Oslo Ess for tiden er aleine om å inneha og da blir det nesten ikke konkurranse. Det store spørsmålet er vel om det er bærekraftig å fortsette i samme spor som før eller om Oslo Ess enten i større grad må se utover landegrensene eller implementere andre elementer i musikken sin. Eller begge deler.

«Alle Hjerter Deler Seg» er forlengst ute og du kan sjekke de ut live rundt omkring i hele landet for tiden, bl.a. på Garage i Bergen lørdag 15.mars sammen med OnklP & De Fjerne Slektningene.

Oslo Ess & OnklP & De Fjerne Slektningene: over gjennomsnittlig tøff.

Oslo Ess & OnklP & De Fjerne Slektningene: over gjennomsnittlig tøff.

Av Bjarte Malum