Motorpsycho – Here Be Monsters

Slipp kjærlighetskulten fri det er vår…

Here_Be_Monsters_Large-600x600Jeg blir simpelthen litt matt jeg, men det er jo et kvalitetstegn det. Etter å ha levd med ugrammatiske Here Be Monsters i et par døgn nå, etter å ha blitt sugd inn i suggestive «Big Black Dog» så er det lett å bli overveldet av det hele. Psykonauter er vant til den slags. Andre fans har påpekt de umiddelbare «The Wheel«-vibbene låta frembringer. Helt greit referanseverk det, spre bare på litt uhygge ala Grindstone også da kanskje? Snah bråker verre enn en tannlegebor til tider. Psycho ut! Motorpsycho har uansett greid kunstverket å gå igjennom noen år nå der posisjonen som ubestridt viktig-per for musikk-Norge på imponerende vis har blitt enda bedre poengtert; egen utstilling, korskive fra Nidaros, ballett- og rockfusjon med Carte Blanche og ikke minst utstillingsdukker på Rockheim. Motorpsycho har skapt sin helt egen greie og mulighetsrom via å være kompromissløse på hva som er viktig. Det følger sine egne musikalske visjoner og mantraet har alltid vært; å til enhver tid forfølge hva som er den Motorpsykotiske geisten. Og hvor er den i 2016? De tar seg tid og flid til å brette ut albumformatet i all sin lekre prakt. Her er 17 minutters styggvakre «Big Black Dog», her er den nærmeste hiten på skiva «Spin, Spin, Spin», originalt en Terri Callier-komposisjon, en kjærlig og leken «Running With Scissors» (den skriker etter å bli drukket rødvin til) og enda en ny mektig inngang til Hans Manus Ryans imponerende lagvise gitararbeid som er kjernen i «Lacuna Sunrise». Er det en ode gjemt der inne et sted til Isac Hayes og klassikeren «Walk On By«? Den er uansett en sirkelkomposisjon de aller fleste fans av Motorpsycho vil elske å plukke fra hverandre. Jeg har fortsatt til gode å nevne «I.M.S», mitt høydepunkt på årets vitale Motorpsycho-reboot. Her er bandet Motorpsycho og den fortetta samstemtheten de utrykker på sitt beste, selve nerven i komposisjonen. Snah trykker på de rette knappene, Bents brumlebass og falsett fører tidvis an og blekksprut Kapstad er dampen som peser i bakgrunn. Det er litt lett å miste ord nå og da når du forholder deg til en storhet som Motorpsycho. Ved å skape Here Be Monsters så har de gitt sånne som meg en ny skatt å bli glad i. På museum i 2015. Hvor er de i 2025? Jon Fosse har ikke krav på Grotten til evig tid! Dette er et album for kjærlighetskulten og har du allerede et forhold til Motorpsycho etter Little Lucid Moments så kan du lett åpne opp for våren via dette flotte lille helhjerta og sjelfulle monsteret.

Av Sjur Aaserud

Here Be Monsters er ute på Rune Grammofon fredag 12. januar.

2 Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published.

*

© 2017 Ruzt.no

Theme by Anders NorenUp ↑