Et manifest for et langsommere eksistenstempo

MaxRichterKomponisten Max Richter har skrevet og fremført post-minimalistisk musikk siden tidlig 2000, men ble nok mest kjent for publikum med albumet «Recomposed by Max Richter: Vivaldi, The Four Seasons» fra 2012 hvor Richter, som tittelen antyder, klippet opp Vivaldis «4 årstider», rista dem litt rundt og satte det sammen til en ny, men gjenkjennelig versjon av 1700-tallsverket som alle kjenner. Resultatet ble en nydelig, moderne klassisk plate, utfordrende og samtidig avslappende. Avslappende hvis du vil, det er bare å sette den på, nyte musikken og lydene og lukke øynene. Utfordrende hvis du begynner å høre etter, forsøker å plassere disse «rekomponerte» versjonene der de hører hjemme i Vivaldis originalkomposisjon. Det er som om Vivaldis spøkelse hjemsøkte Arvo Pärt. Til The Guardian sa Richter: – The Four Seasons is something we all carry around with us, It’s just everywhere. In a way, we stop being able to hear it. So this project is about reclaiming this music for me personally, by getting inside it and rediscovering it for myself – and taking a new path through a well-known landscape. 
Max_Richter_-_SLEEPI fjor ble Richter enda mer verdenskjent da han komponerte musikken til HBO-serien The Leftovers, og det var nettopp gjennom denne serien jeg ble oppmerksom på ham. Som mangeårig fan av både Philip Glass, Arvo Pärt, Terry Reilly og gjengen, falt jeg for Richters moderne minimalisme på flekken. Nå har han laget og gitt ut sitt mest komplekse og utfordrende verk, en 8-timers komposisjon kalt «Sleep«.  – It’s an eight-hour lullaby, sier komponisten selv. – It’s my personal lullaby for a frenetic world, a manifesto for a slower pace of existence. Men dette er ikke en ambient greie med hvalsang og svale vindpust, det er ikke et droneverk med en og en tone som varer i 20 minutter hver. Det er en gjennomkomponert og variert kompleksitet med alt fra duetter for piano og fiolin, strykekvartetter, synth-droner og vakre vokalpartier. Arvo Pärt er mer tilstede enn Philip Glass på dette verket, og Brion Eno spøker i nattemørket med «Music For Airports».

image-of-full-moon-over-water-658x325

«Sleep» skal ikke lyttes til, ifølge Richter. Meningen er at du skal sette den på når du legger deg, sovne søtt, drømme deg gjennom de 31 delene verket består av, for så å komme uthvilt ut på den andre siden av natten når strykerne i spor 31, «Dream 0 (till break of day)» varsomt minner deg på at det er en ny dag med nye muligheter. Men det er håp for alle som ikke gidder å bry seg med new age-svada. Verket finnes i en kortere versjon, som faktisk er å få kjøpt på både vinyl og CD; «From Sleep» varer bare en knapp time, og denne versjonen er det faktisk meningen at du skal lytte til i våken tilstand (det er utrolig kjedelig å måtte våkne bare for å snu plata). Perfekt for høstmørke kvelder med fyr i peisen og rødt i glasset, sånn rett før leggetid. Perfekt for å få ungene til å sovne i bilen (men pass på å ha nok kaffe innabords sjøl, hilsen Trygg Trafikk), perfekt til en sløv søndagsmorgen mens du ennå ligger i senga. Perfekt som et deilig, behagelig avbrekk fra all den hørselsskadende piggtrådmusikken vi vanligvis hører på.

Av