Old Traumas // New Tremors

Old Traumas // New Tremors

Når ting lukter av hardcore bruker jeg å skygge banen relativt kvikt. Jeg synes stort sett hardcore er sutrete og kjedelig, u-musikalsk og aggressivt på feil måte. Så når jeg fikk EP-en til Liongeist til gjennomlytting, måtte det en hardtarbeidende pr-ansatt til for å få meg til å gi Oslo-bandet en sjanse.  To måneder etter sitter jeg her og er positivt forbauset. 

Åpningslåta, Miserable And Scared To Change høres absolutt ikke ut som hardcore, men som en tøff og seig rockelåt med et skikkelig deilig driv, og som tilfeldigvis har en vokalstil som minner om sutrete hardcoregutter, men som er tøffere! Presseskrivet nevner post-rock, shogaze og svartmetall, og denne gangen har presseskrivet rett! Som nevnt er jeg altså ikke noe fan av hardcore, men dette funker også for en gammal grinebiter som meg (jeg husker for et år tilbake, da Kvelertak (hold kjeft, purister!) slapp den forrige plata si, og jeg tenkte jeg skulle sjekke den ut. Etter tre låter kobla pappa-instinktet mitt inn, og jeg hørte hjernen min si: «Nei vet du hva, jeg tror jeg heller setter på litt Steely Dan!). Tredjelåta, den 8 minutter lange Broken Abandoned Things er en sort perle, badet i blo og svette, en skjær kraftanstrengelse og en låtskrivermessig bragd med sine vekslinger, forskjellige partier som smelter sammen til en progressiv jævel av ei låt. Hardt, melankolsk, jævlig og nydelig, med en imponerende vokalist som bruker hardcore-gaulinga til langt mer enn bare å gaule. Neste låt, en instrumental kalt  Sjaldan Ar An Barak Stök er en nydelig liten 3-minutters hvilepute, dog nydelig, det er ingenting ved Liongeist som kun er vakkert eller kun er hardt. Det er mye stygge lyder på Sjaldan Ar An Barak Stök (kan noen fortelle meg hva det betyr?), men Liongeist har klart å finne det vakre i det stygge, og utviser det til fulle på denne låta. Favorittlåta mi er likevel tittellåta, Old Traumas, New Tremors, som avlsutter EPen. Her er bandet seigt og melodisk, og gaule-vokalisten høres ut som han holder på å spy. Eg lika da! Uansett er dette en EP med seks knallsterke låter som viser et band som så absolutt har finni seg sjæl, og jeg håper de ikke mister seg igjen med det første!

Terningkast: Gitarhalsen gjennom min tøffelbekledde fot!

Av