03

Et kjapt søk på nettet klokken fire på morgenen og dine blodskutte øyne kan få ditt ihjelherpa sinn til å tro at det dannes et nytt post-metal band hvert femte minutt. Ser du i tillegg på amerikanske black metal-band som er inspirert av Neurosis og som er på label som Profound Lore, så kan listen virke uendelig. Dette ser ikke ut til å affektere Krakow-bassist Frode Kilvik, der vi sitter på Apollon mens øltørsten slukkes rundt oss. – Jeg sier ikke at vi skiller oss ut fra alle andre, vi velger nå uansett å tro at du kan høre at det er oss. Jeg tror at vi har funnet vår egen greie, sier han, – Det forandrer seg hele tiden og vi blir inspirert av nye ting hele tiden. Hva vi gjør på neste plate vet jeg ikke, sier han med et lurt smil, – Vi skal begynne å skrive igjen snart, så da får vi se hva som skjer.

 Gjennombruddet

 Krakow har akkurat sluppet tredjeskiva Amaran og hvis man skulle si noe om den umiddelbare fremtiden, så vil det bety mye promotering og forhåpentligvis mye spillejobber. Musikkjournalister og rævsleikere som meg kan inneha et visst kvanta av gode egenskaper. Vår kollektive teft ligger derimot i at vi kan fucke opp en våt drøm. Med de velvalgte ordene, la meg tegne et lite omriss av fortiden: Frem til 2012 var Krakow stort sett kjent som et tamt stonerrock-band og etter hvert et post metal-band som i mange henseender kun var kjent i Bergen. Høsten 2012 gjorde de det som gjør arbeidsdagen langt lettere for en stakkars promoarbeider. De slapp et jævlig bra album.

Albumet Diin skulle bli gjennombruddet for bandet og det skulle ikke mangle på lovord fra nasjonens musikkpresse og albumet kom også på tredjeplass over Metalhammer Norway sin kåring over det årets beste skiver. De skulle også få oppmerksomhet fra utlandet. Selv om Laura Pleasants har et stempel som norgesvenn og at mye av grunnen til det ligger i at hun har norsk kjæreste, så er det ikke en hvilken som helst vi snakker om her. Gitaristen i Kylesa var heller ikke fremmed for å skryte av platen på nettet.  – Det er godt mulig, kommer det fra Frode, – Jeg vet at hun likte platen veldig godt. Jeg har møtt henne et par ganger og hun er også spent på hva som kommer nå, sier han med et smil, – Det er jo kult når artister legger merke til det du gjør. Hun spiller jo i et band som er i en sjanger hvor vi hører hjemme. Jeg tror mange fikk med seg navnet vårt, fortsetter han, – Vi følte derimot ikke noe press på denne plata her. Diin ble godt mottatt av pressen, men vi sitter ikke å tenker over det. Vi driter litt i det, men det er kult at folk har hørt om bandet.

12

I kraft av at jeg har intervjuet noen band i min tid, så er jeg vant til klassikere som ‘anmeldelser betyr ikke noe.’ Det er godt mulig at dette faktisk er tilfellet, men jeg presser Frode litt på det. En god anmeldelse burde i hvert fall være en vitamininnsprøytning for selvtilliten? – Selvfølgelig. Får man en god anmeldelse, så blir man jo glad, men du lar det ikke gå inn på deg. Får du en dårlig anmeldelse så er det bare en persons oppfatning av bandet. Frode trekker derimot frem nok en klassiker. – Det verste er jo de som er likegyldig. Heller elsket og hatet, enn likegyldighet.

Hva har ellers skjedd i Krakow siden Diin? En av de mest åpenbare forandringene er at de har fått Kampfars trommeslager, Ask Ty, som fast trommis. – Vi ble fan av han og han ble fan av bandet. Han har mye å komme med også. Det er vel først nå at vi føler oss som en enhet. Alle fire er på nett og vil det samme. Frode klør seg i skjegget og smiler lurt, – Eller så har vi fått en ny å krangle med, ler han, – Han har også en sterk personlighet, men vi er glad vi har han med på laget. Med tanke på hva Krakow har lært i årene opp mot Amaran, så er det spesielt turneene med Enslaved og Kampfar som går igjen som noe de har lært mye av. Med tanke på turnering med Kampfar, er det litt som å møte seg selv i døra med tanke på at Ask Ty nå er trommis?  – Jeg skjønner hva du tenker på, sier han med et smil, – Vi vant mye på den turneen. Fansen til Kampfar tok oss skikkelig til hjertet. Vi gjorde noe skikkelig gode konserter og fikk stormende jubel hver gang. Vi var litt skeptisk på forhånd. Secrets of the Moon var i mellom oss og Kampfar, derfor kunne de binde oss sammen. Det må jo være kulere å se tre forskjellige band enn tre band som er kliss like i fire timer, sier han godlynt, -Jeg er glad i det. Det å fucke med hodene til folk. Det er mye mer gøy og interessant.

KAR088-krakow-amaran_booklet.indd

Å drømme, drømmer, drømmingen

 Amaran viser at Krakow har vokst etter Diin. Det er kanskje mer rolig, men det er en veksling på platen som ikke bare er mellom det tunge og det rolige, for å forklare det platt. Det er mer lyd, mer ting i bakgrunnen, mer instrumentale partier og i likhet med forrige plate så er det vanskelig å peke på et parti i en låt og trekke linjene til et annet band de har tatt det fra. En annen ting som er interessant er at mange av låtene ser ut til å peke på noe som er konkret eller i denne verdenen som Atom og Vitriol. Ut i fra titlene, kan det det også virke som om låter som Genesis og Luminauts peker på noe annet, men dette kan også være Krakow som fucker med hodene våre og ler rått.  Det fører også kanskje til et problem som er overtolkning. Krakow har kanskje ikke vært fremmed for å eksperimentere i studio. På Amaran virker det som de har storkost seg

– Vi hadde spilt inn en pre-prod først og etter det brukt tid på å finne lyder som kunne fremheve enkelte melodilinjer for å få frem uhygge, begynner han, – Vi har brukt trekkspill, harpe, til og med surt piano. Det ligger bak i lydbildet og ulmer. Det skal bare gi litt ubehag.

–  Dere har lekt dere i studio med andre ord.

– Det var mye eksperimentering i studio. Det er viktig når du holder på. Den dagen det ikke er gøy lenger, så gidder du ikke å gjøre det lenger. Å være i studio er lærerikt og enormt inspirerende. Det er også slik at du har lyst til å drepe alle rundt deg, sier han leende, -Det er første gang vi har vært veldig forberedt og det blir litt lek på grunn av det. Der bare sunt tenker jeg.

 Jeg vet at det kan bli sett på som litt giftig å spørre om tema på en plate og hva låtene tar for seg. Grunnen er fordi det virker som det er langt tydeligere retning på denne platen enn Diin for eksempel. Det andre er fordi det virker som om det er et tema og en rød tråd som går gjennom hele platen. Frode kan virke litt unnvikende da jeg spør, men det kan igjen hende at jeg i likhet med låtmaterialet, tolker for mye ut av situasjonen. – Tekstene har en viss rød tråd, men ingen tematikk. Det er konkrete ting jeg har skrevet om. Det er ting jeg har skrevet som jeg har følt at jeg måtte og ville skrive om og det har de andre i bandet også gjort. Den eneste regelen vi har er at det ikke må bli for personlig. Det skal være noe alle kan relatere til. Man kan høre på platen og lage sine egne historier.

09

Fra venstre: Ask Ty, Frode Kilvik, Rene Misje og Kjartan Grønhaug

Det jeg synes er interessant på Amaran og som jeg føler at bandet har fått til i større grad på denne platen enn på Diin, er at det er langt tydeligere veksling mellom det tunge og det harde. De har rom på platen, rom som gjør at du kan ta deg tid til å tenke og dvele. For å holde på vekslingen, så er det kanskje derfor de to tyngste låtene på platen, skiller seg så kraftig ut. De kommer som hammerslag og de er også vanvittig forskjellige. Genesis er en låt med ganske mye industripreg i seg. Jeg tenkte først på norske Shining da jeg hørte den, men låten kan helt sikkert også tilskrives andre band innen sjangeren. Of Earth er den tyngste låten på platen og den er også den lengste. Den har en lang oppbygning som går over til en seig graut med growling og et virrvarr av forskjellige lyder som ligger over.

– Of Earth var en tittel jeg og Kjartan satt med lenge. Vi diskuterte den frem og tilbake på papiret ‘Hva skal vi kalle den?’ Jeg synes det er en passende tittel. Det er noe stort og voldsomt i den låten der. Teksten på låten, er den eneste som ikke kommer på platen faktisk, avslører han, – Det er mye mørke i den og teksten er selvfølgelig viktig. Mørke og det dystre, de klassiske doom temaene, det er det som går igjen. Hvis vi har en konkret ide, så prøver vi å skrive det om så det ikke er så tydelig. Det skal være litt svevende og man skal ikke fatte et grep rundt det vi prøver å si. Ikke det at det vi prøver å si er så forbanna viktig,gliser han, – Vi er bare fans av at folk lager sine egne historier i det vi skriver.

 Amaran er også en plate hvor låtene glir inn i hverandre og utgjør et hele. Låtsammensetting er noe som er break or fail med album og det er også noe Frode Kilvik legger vekt på. – Det er jo det som ofte er det vanskeligste. Det å gjøre det naturlig for lytteren. Det har vi brukt mye tid på. Det var derfor vi endte opp med at det var en del låter som ikke kunne være med. Det passet rett og slett ikke inn. Vi kunne hatt en lenger plate, men vi hadde også som mål at vi skulle ha en plate på rundt 40-45 minutter. Det er en ganske krevende plate å høre på. Hadde det vært en time med dette, så tror jeg folk hadde gitt opp, ler han, – Det er greit å la lytteren få puste litt og drømme seg vekk. Det å skape den «drømmingen” er jo det vi prøver å gjøre, både live og på plate. Det skape lysten til å lukke øynene, lene seg tilbake og forsvinne ut i et eget univers, sier han tankefullt, – De gangene vi ser at publikum lukker øynene, smiler eller gjør hva enn de gjør, det er da du vet at du har klart det.

Skrevet av Knut Gigstad

KrakowSpotify, Platekompaniet og Dark Essence!