10390541_10154215953370710_5782707471952421016_n-2

Hæ? En rein punkfestival med plass til flere tusen publikummere i Norge? Jepp. Hvor? I Horten, selvfølgelig. Visstnok Norges fattigste kommune. Ok, så har ikke Horten avlet noen punkscene i morderne tid. Til dét ligger vel fristelsene fra storbyen Oslo for nært. Men de har avlet legendariske Kort Prosess og et par band til. Og så er det kanskje noe med denne mentaliteten da. Se bare først hva Påsan i Horten-bandet Tvang er sitert på i norske Rockipedia om gamle dager:

Det å være punker i Horten var ikke ensbetydende med å få bank. Det var mange rånere der, både da og nå, en veldig typisk rånerby, men det var ikke noe problem å være punker der. Det har noe med at byen var såpass liten at folk kjente hverandre og folk snakka på en måte sammen. Selvfølgelig var det noen episoder hvor en eller annen punker fikk seg en på trynet av noen Tønsberg-folk eller noe sånt, for i Tønsberg hadde du ikke punkere. Det var en kjedelig by.

hqdefault

Stort tøffere enn dette ble du bare ikke på begynnelsen av 90-tallet ass.

Tønsberg der altså. Men fortsatt; en stor punkfestival i lille Horten? Kanskje litt av forklaringen ligger i det med-arrangør Alex Svaberg sier når jeg spør han om tilstedeværelsen av Do It Yourself (DIY)-mentalitet på Kanalrock i 2014:

– Vi driver en festival som har vært usponset siden begynnelsen av nittitallet, og vi lever i beste velgående takket være ildsjeler som tar det vi driver med på alvor. Vi får riktignok en symbolsk sum av kommunen hvert år, og vi mottar litt goodwill her og der, men det får være greit, synes jeg. Vi engasjerer så langt det lar seg gjøre lokale bidragsytere. I fjor trykket vi for eksempel t-skjorter og hettegensere i en kjeller i Horten. Trykksaker er levert fra et enkeltmannsforetak i Horten. Mye av festivalplanleggingen gjøres på kjøkkenet. Hovedscenen er fra 60-tallet, lappet og pusset på fra år til år. Resten bygger vi av plank. Det er generelt en ganske god DIY-tankegang bak det vi gjør – og ingen av oss tjener penger på Kanalrock. Alt går tilbake til festivalen og prosjekter i lokalsamfunnet.
 
 
Festivalsjefen i hardt pre-festivalarbeid 10hi. Kan ikke gå i 1.mai tog da k9z.

Festivalsjefen i hardt pre-festivalarbeid 10hi. Kan ikke gå i 1.mai tog da k9z.

– Samtidig er vi et produkt av tida vi lever i. De fleste av oss har jobb og famile, vi bor ikke i pønkekollektiv og få av oss går i tog 1. mai. Vi får øl fra Hansa – drømmen er øl brygget lokalt. Men vi prøver i alle fall så godt vi kan å skape noe annerledes i byen vår, ikke minst få band som vanligvis ikke ville tenkt på å spille i Horten – og det er hyggelig når for eksempel Pyro trekker oss opp og P3 anbefaler oss som en av ti festivaler du må sjekke ut. Kanalrock, i lille Horten, lissom!

Og nå er også Ruzt blant de begeistrede! Selv ble jeg med litt tilfeldig for 3 år siden. Jeg så line up’en, sjekket kalenderen for fri fra jobb og barn, lånte meg et telt fra en av de skitneste punkerne i denne byen (og det er ikke noe jeg bare slenger ut i tide og utide faktisk), pakket to-tre banankasser med plater jeg hadde for salg og hev meg på et tog. Jeg fikk en såpass skikkelig OK mottagelse (jeg kunne bl.a. vandre fritt backstage for strøm og vann hvis jeg trengte det) at jeg hadde det som plommen i det økologiske egget fra den frittgående hønen. Jeg havnet på koselige nachspiel, jeg ble tilbudt sex (av en kvinne), nesten alle bandene var kjempebra, og alle jeg traff var superhyggelige. Hva mer kan man kreve av en festival da? Bading – check. Gratis hotelfrokost – check. Forsove seg til reisen hjem – hva ellers? Forsøkt ranet av en junkie på en av mange togstasjoner – jepp.

296426_2080803894313_6334074_n

Køen til platesalget mitt i 2011 var ikke dårlig akkurat. Ha!

 

Men nok om gamle dager. Punk handler om – har du lagt merke til alt punk handler om? – å se fremover! Og det gjør Kanalrocken også, samtidig som de hiver inn litt gammelt for kosens skyld. Det er ikke bare bare heller når man skal arrangere festival iflg. Svanberg:

– Man må tenke headlinere. Med headliner mener jeg ikke det crust/death/core-bandet fra München du har alle kassettene og sjutommerene av. Selv om du synes det er verdens beste band, er det stor mulighet for at de ikke selger billetter i bygda di. Det bør ikke stoppe deg fra å booke de, naturligvis, men som festivalarrangør er det lov å selge seg bittelitt. Finn ett minste felles multiplum. Hyr inn Oslo Ess hvis det er det som selger billetter. Eller gjør som oss, hent klassikere fra England. Så fyller du resten av plakaten med band du mener folk burde høre om, gjerne noen lokale.

Så hvem topper plakaten? Jo, blant annet Anti-Nowhere League fra England. Du vet, de som har orginalen til «So What» som Metallica har spilt inn. Et relativt legendarisk punkband med massevis av gamle hits. Noe av det nyeste de har laget – ja for enkelte av de gamle punkbandene lager også nye låter – er «The Day The World Turned Gay». Faktisk. Så dette kan jo bli spennende.

Deres landsmenn The Buzzcocks er beskyldt for å være del-opphavsmennene til store deler av DIY-kulturen som festivalen jo er basert på og passer sånn sett som hånden i latex-hansken. Men for noen er ikke det nok. Noen trenger gjerne litt glidemiddel også, da gjerne i form av  Asta Kask, som tok over den svenske punk-stafettpinnen fra Ebba Grön på 80-tallet. Etter den obligatoriske oppløsningen kom den like obligatoriske gjenforeningen for snart 10 år siden. Herregud så gammel jeg er blitt. Det blir uansett en salig stemning når alle disse heltene skal spille sine nye og gamle hits for menigheten.

Noen som av naturlige årsaker ikke kan vise til nyskrevet låtmateriale er Joachim «Jokke» Nielsens gamle spillekamerater Valentourettes. Det blir sikkert også kjekt for folk flest men i og med at jeg har sett og hørt de en million ganger før, tror jeg at mitt perifere nervesystem aktiveres sterkere til noen av bandene på den lille scenen «Buret». Der finner vi nemlig blant annet bergenske Girl Army med en slags light-versjon av GG Allin på vokal og tyske Boy Division, hvis bare navn gjør det umulig å ikke glede seg til.

599999_389646477756964_1512048719_n

Vokalisten i Girl Army burde kanskje bures inne. Og på Kanalrock gjøres nettop det. Hah!

Siden jeg er vernepleier får festivalen ekstra kred for å sette opp et band bestående av mennesker med utviklingshemning; Gode Venner, som sikkert blir en digg overgang til festivalstart på lørdagen etter fotballen. Og så må jeg jo nesten trekke frem duoen Barren Womb som har fått velfortjent mye hype både nasjonalt og internasjonalt, spesielt etter fullengder-slippet tidligere i år. Trivelige karer som har spilt fletten av oss to ganger på BDIY i Bergen.

I motsetning til for 3 år siden er det denne gangen en rekke band jeg ikke kjenner til. Delvis fordi jeg ikke følger med på alt som rører seg i punk-Norge lengre, delvis fordi festivalen er utvidet til to scener. Jeg satser på å bli positivt overasket av samtlige band. Jeg får vel prøve å skrible ned noen notater og få tatt noen bilder mens jeg selger mine avkuttede Mercedes-stjerner fra 90-tallet ispedd én og annen punkeplate. Sjekk denne plassen for oppdateringer fra festivalen som sikkert ikke skuffer denne gangen heller. Fordi de faktisk gidder å ta vare på noe jækla viktig, nemlig DIY-mentaliteten.

Av Bjarte Malum

545217_10151817133780435_1695397500_n

Svanberg chiller backstage.