Kampfar frontcover WEB

Indie Recordings

Release 27.01.2014

4/6

I det herrens år 2014 fyller Kampfar tjue år. Denne ferden har ført bandet gjennom en del forskjellige faser. Fra den spede begynnelsen hvor bandet var en duo med Dolk og Tomas og da bandet fungerte som et studioband. Bandet har så tatt til seg flere medlemmer og de har blitt et liveband. I likhet med mange blackmetal band så har mytologi og norrøn mytologi fått en forrang hva gjelder tekstuell innhold og inspirasjon. I tillegg så har bandet inkorporert mer sjeldne folkehistorier og sagn. Dette er takket være frontmannen Dolk som har gravd frem historier fra sitt eget hjemsted og andre steder han har bodd. Hva tematikk angår så ble dette spisset med utgivelsen av Mare(2011). Tematikken handlet om hekser og det kvinnelige aspekt ved trolldom og de historiske faktaene rundt dette som inkluderer morsomme og morbid aspekter som heksebrenning. Produksjonen dro seg også opp noen hakk med Mare. Teamet Jonas Kjellgren og legenden Peter Tägtgren stod bak spakene og mixen. Dette fjernet kanskje noe av skittenheten og mystikken til bandet, men nå som de er på trappene med sitt nye album Djevelmakt, så er det i noen tilfeller helsemessig forsvarlig å innse at vi lever i 2014, ikke 1994.

Kampfar_Press_2

Djevelmakt tar tematikken fra Mare videre. Der hvor Mare handlet om hekser og trollkvinner, så tar Djevelmakt dette til et slags «metafysisk» nivå eller kanskje dypere er et bedre begrep. Det kan neste minne om noen av de grepene som 1349 gjorde med albumet Demonoir fra 2010, selv om tematikken kanskje var tydeligere der. Det betyr ikke at det ikke er en ekkel stemning på denne platen her, uansett hvor mange brytere Tägtgren og Kjellgren har skrudd på. Åpningssporet Mylder starter med en synth/piano intro som går over i et taktfast driv som driver deg med mens Dolk skriker – En manifestering av hat! Jeg tror på han når han skriker det ut. Du legger også merke til at det er nydelig komponert og det blir tydeliggjort av sporene Kujon og Blod, Eder og Galle. Det som blir gjennomgående for platen er god komposisjon og ikke minst en subtil bruk av synth. Synthen markerer gjerne låtene og drar de i gang til hovedriffet tar over. Det er aldri for pragende og det holdes i bakgrunnen. Dette er et kult og nesten retrogrep. I tillegg er trommene takfaste og noen ganger i et neste Bathory lignende tempo. Selv med god produksjon har Kampfar holdt seg unna en hengemyr for mange band. De behersker kunsten av «less is more». Under gjennomhøringen så var det også noen komiske sider. Da jeg hørte De Dødes Fane som har en taktfast riffing på begynnelsen, så jeg nærmest for meg at de dødes hær i filmen Army of Darkness på fest. Platen avsluttes med sporene De Svarte Sjelers Sal som kanskje har det mest «norske» ved seg i form av atmosfærisk riffing og du får den nærmest glidende følelsen man kan få av en god del blackmetal band. Avslutningssporet Our Hounds, Our Legions starter med akkustisk gitar og har en tristhet over seg og avslutter albumet på en verdig måte.

Kampfars Djevelmakt album er flott komponert og i likhet med Mare albumet så viser det at moderne teknologi ikke trenger å ødelegge stemningen og atmosfæren. Det jeg synes er mest imponerende er den subtile bruken av synth og ikke minst at de ikke drar ut noen av låtene. Stemningen er definitivt tilstede. Det er kanskje ikke en plate som slår deg umiddelbart, men du blir belønnet hvis du lar den vokse på deg. Den eneste kritikken jeg kan rette mot albumet er at det er ganske få overraskelser på albumet, selv om det er velkomponert, så kan noe av det samme tempoet og riffingen gjør det litt ensformig.