AMBIVALENT BRANSJEFAVORITT

Screenshot 2014-02-28 11.22.55 (2)For et halvt dusin år siden ravet det en skikkelse rundt i Bergen by med alle tingene sine i en handlevogn som fortalte livshistorien sin mot penger. Hun bodde bl.a. i en nedlagt bensinstasjon der hun jam’et med tilfeldig forbipasserende om natten og hadde eget folkekjøkken. Kristin Vollset var reinkarnasjonen av den ekte hippieånden og sugde til seg kreative krefter av alle slag, opptrådte i en haug med forskjellige konstellasjoner både i Bergen, rundtomkring i landet og etterhvert i Europa, og manifesterte kanskje sin musikalske, åndelige og politiske ideologi best i det nå nedlagte Bergen Beach Band (BBB). Det var her den nå bransjehypede og by:Larm-aktuelle Vilde Tuv gjorde seg kjent i Bergens musikkmiljø. Det er ikke vanskelig å trekke linjer verken musikalsk eller tekstmessig fra BBB til Tuv sitt soloprosjekt men først og fremst er det vel mest interessant å se på forskjellene.

Vilde Tuv: Det var Kristin som skrev alle sangene for BBB, mens nå er det jeg som gjør det. Jeg er blitt veldig inspirert av Kristin og hennes musikk men nå er det vel mindre politiske tekster tror jeg. Ja. Og kanskje litt mindre konkrete tekster. Og så er det jo bare én person.

Ruzt: Dere gjorde jo det meste sjøl mens nå har du jo en manager?

Lillebjørn go home! Fra BBB-tiden.

Lillebjørn go home! Fra BBB-tiden.

Vilde Tuv: Det stemmer. Jeg gjorde jo også alt selv i flere år, så fikk jeg tilbud om å samarbeide med noen, og takket ja til det. Så er det jo noe med at når man er helt aleine og må ta alle avgjørelser så blir det ekstra belastning. Det er ekstra digg å ha en å snakke med, selv om det er jeg som må ta valgene til slutt uansett. Når man er i et band så tar man jo avgjørelsene sammen. Det er litt tryggere og enklere å ta valg fordi man må inngå kompromisser med «de andre». Men nå føler jeg at jeg må ringe vennene mine og plage de hele tiden «skal jeg gjøre det», «skal jeg si ja eller nei». Når man bare er én person er det en trygghet å ha en manager som har en egeninteresse i å hjelpe. Spillejobber, mediagreier, intervju og sånn. Jeg kan selvfølgelig bestemme ting selv. Jeg måtte ikke spørre om jeg skulle stille opp på dette intervjuet f.eks. Manageren min er en kompis av en kompis og har litt oversikten over bransjen, ting som jeg ikke har tenkt på og som jeg ikke kjenner til kjenner til.

Ruzt: Tuv har altså gått fra å være en av mange ny-hippier i BBB til å bli en «skikkelig» artist. Er det et begrep hun forholder seg til?

Vilde Tuv vet hvordan man lager web-annonser!

Vilde Tuv vet hvordan man lager web-annonser!

Vilde Tuv: Jeg har vel ikke akkurat brukt det begrepet sjøl, men jeg skjønner hva du mener. Det har vært veldig lenge der jeg har spilt og ikke fått oppmerksomhet fra media i det hele tatt. Plutselig virker det som om noen har satt meg inn i en ramme og jeg er blitt et produkt som folk da kan forholde seg til. Det er vanskelig for folk å forholde seg til ting som ikke er sett gjennom en maktperson sitt blikk. Når jeg lagde musikkvideo med kjæresten min, da ble jeg satt inn i et utenfra-blikk, og så kom Mikal Telle og sånn inn. Jeg har alltid syntes det var mystisk hvordan noen kommer ut av undergrunnen, det handler ikke alltid om kvalitet (bifalt med utropstegn). Jeg har alltid syntes at det var veldig mystisk og har egentlig fått bekreftet det at det er veldig mystisk, og det har jeg blitt litt trist av også. Det er mange eksempler på folk som greier seg uten å måtte gå gjennom de kanalene, men det har veldig mye med maktposisjoner og sånn å gjøre. Jeg synes jo det er gøy for min del at jeg har fått lov å komme gjennom de greiene der. Det er også mange kred-personer inne i bildet, f.eks ifm. by:Larm, som gjør at man blir en skikkelig artist.

Tuv kommer her inn på kjerne-ankepunktet mitt mot musikkbransjen, manifestert med by:Larm-konseptet som de siste årene har gått fra å være arrangert i forskjellige norske byer til å sentreres til hovedstaden hvert år. En klok mann sa en gang til meg at i underkant av 10% av musikklytterne er lidenskapelig og nerdete opptatt av musikk, for resten av folket er det et slags hverdagsfyll. Dette forklarer langt på vei det litt udefinerbare som jeg har gått og irritert meg over i en årrekke; hvorfor kan ikke musikkbransjen være mer rettferdig? Hvorfor er det ikke alltid de med talent som vinner frem? Hvorfor produseres det kloner av populære artister, gjerne med rusproblemet intakt, uten at noen tar et Oppgjør (utropsetegn)? Uten å gå videre inn i dette livsprosjektet mitt av en klagesang så konstaterer jeg bare at Tuv langt på vei ser øye til øye med meg selv og mange andre, og at det er pengene som rår. Sukk, dobbeltsukk og atter sukk.

Ruzt:  Du har fått mye oppmerksomhet – synes du det er fortjent?

Vilde Tuv: Eh, ja. Jeg synes det er kult også. Kult at jeg har gjort ting på min måte. Jeg føler at det er kvalitet i låtene og tekstene som jeg lager og det er kult at det kan komme ut gjennom medium som ellers er opptatt av mye cleanere ting. At det kommer gjennom som det det er og at jeg får lov å være med er bra.

Ruzt: Er det ukomplisert med eksponering? Er du blitt kjendis?

Vildes barnehagebilde fra '89

Vildes barnehagebilde fra ’89

Vilde Tuv: Jeg lurer på hva jeg skal stille opp på og hvorfor holder jeg egentlig på med dette? Ville jeg egentlig ha oppmerksomhet? Og fra hvem og hvor? Det blir jeg ofte forvirret av. Men på en måte så synes jeg det er greit, det er jo bare vanlige folk som leser aviser og sånn. Det er jo ikke fiendene mine liksom. I begynnelsen syntes jeg det var veldig ubehagelig, og da fikk jeg ikke sove og sånn, men nå har jeg klart å drite i det. Jeg har fått mye positivt og så det har sikkert hjulpet. Og så det at folk har vært snille med meg.

Ruzt: Du nevnte kjæresten din. Fortell om han.

Vilde Tuv: Vi har vært venner i ti år og vært sammen i et par år. Vi har hatt det veldig gøy sammen. Han går på Kunsthøyskolen i Bergen, har gått på fotolinje og holder mye på med foto. Vi inspirerer hverandre veldig mye. Jeg elsker de tingene han lager. Sammen laget vi en video på Lanzarote («Mine Armer»), han har tatt noen bilder og laget cover til meg som jeg kan forstå og stå inne for 100%. Jeg synes ofte det er vanskelig med samarbeid når det gjelder rene kunstneriske uttrykk. Vi har alltid hatt et fruktbart samarbeid, det er alltid gøy å diskutere ting, og jeg synes det har blitt veldig kult. Jeg tror det visuelle har hjulpet mye for folk til å forstå musikken min. Vi får se om han skal lage coveret på platen, men jeg elsker uansett å bare spørre han om ting.

Ruzt: Hvorfor kom videoen til «Mine Armer» før singelen?

Vilde Tuv: Det var fordi Mikal Telle ville gi ut singelen så jeg spilte låten inn på nytt. Vet ikke om den ble noe bedre eller noe. Videoen ble laget fordi vi var på ferie og hadde lyst å ha noe gjøre. Det er jo ikke noe å penger å tjene uansett så man kan jo bare gjøre som man vil. Det er kanskje litt meningsløst å gi ut en singel etter videoen da men man tjener jo ikke noe penger på singler uansett.

Kjøp denne hvis du finner'n!

Kjøp denne hvis du finner’n!

Vi sjekker om Apollon har singelen inne for å ta bilde av Tuv sammen med coveret. De er utsolgt. Når jeg er innom Robotbutikken ca. annenhver uke er det alltid minst én kunde som skal ha den. Jeg forteller Tuv at jeg har i underkant av 50 punk- og hardcore 7” singler for salg på Apollon og de selger nesten ikke i det hele tatt. Til sammenligning er hun dermed definitivt i en posisjon til å gi ut en singel etter min mening og hvis noen tjener penger på å gi ut singler i Norge må jo Tuv også være én av de.

Ruzt: Albumet ditt; gies det ut på vinyl eller på nett eller hva? Hva skjer?

Vilde Tuv: Nå holder jeg på å spille inn i Gulen hos Heidi Goodbye. Jeg synes det er veldig vanskelig med innspilling for det blir aldri helt sånn som jeg vil at det skal bli, men nå har jeg kjøpt ny basstromme-mikrofon. Det er så kult å spille inn med Heidi for hun er vant med minimalistisk lyd og sånn så tror det blir veldig bra. Jeg har ikke helt bestemt meg for hvordan jeg skal gjøre det. Én ting er å skrive sanger. Jeg har aldri skrevet til et album før så nå må jeg begynne på tenke på dét. Det er vanskelig fordi det er så veldig mange forskjellige måter å gjøre det på; jeg får så mange forskjellige ideer og det er vanskelig å velge. Jeg har mange sanger, kanskje atten, så det er mange å velge mellom. Men nå holder jeg egentlig på med å lage et tredelt album. Jeg tenker å gi ut 5 sanger om gangen og gi ut de tre delene på vinyl til slutt. Kanskje. Kanskje spille inn alle på forskjellige steder? Det er i hvert fall sånn jeg har tenkt, jeg vet ikke om det blir dumt? Det viktigste er kanskje bare å gjøre noe, ikke så viktig hva man gjør.

Vilde Tuv og Stockhaus

Vilde Tuv og Stockhaus

Ruzt: Jeg synes videoen med Stockhaus var dritklein. Kan du forklare den til meg?

Vilde Tuv: Synes du det? Det er ikke så mye å forklare. Vi tok noen bilder ifm. utgivelsen av låten og så hadde han lyst å lage en video. Jeg syntes det var vanskelig å se for meg at vi skulle få gjort det på en bra måte. Men når vi bare gjorde det så ble det lettere for da fløy vi bare rundt. Så klippet han det sammen og så ble det ganske kult. Vi brukte bare ti minutter på å spille den inn for at folk skulle ha noe å se på. Den har et par kleine scener, men det er et par fine der også og det er jo bare et utsnitt av hvordan det er å danse med andre.

Ruzt: Må du ha tatt sentralstimulerende for å kunne sette pris på den? Er jeg for gammel?

Vilde Tuv: Jeg tror ikke det. Verken meg eller han pleier å ta sånne ting. Det var mandag ettermiddag og mørkt ute, vi måtte ta disse bildene så vi prøvde bare å ha det litt gøy i en ellers grå hverdag.

Ruzt: Hvordan øver du? Med basstrommen på soverommet eller i øvingslokale?

Vilde øver flittig på rommet sitt.

Vilde øver flittig på rommet sitt.

Vilde Tuv: Jeg har bodd ett år på Askøy nå og hatt eget øvingsrom i hytten vi leide, og det var veldig digg. Nå har jeg flyttet til Sandviken og der er det mye mindre. Jeg har funnet ut at jeg må øve ordentlig til by:Larm, så da sitter jeg i sengen og spiller. Det er faktisk ikke alltid så gøy å øve, men litt deilig som meditasjon også. Når jeg var liten måtte jeg øve én time på blokkfløyte hver dag. Det var ganske slitsomt men ganske deilig også. Det er akkurat som å gjøre mattelekser; det er ganske lett, du må bare gjøre det, og det er deilig for kroppen å gjøre sånne ting. Det hender jeg stopper midt i sangen fordi det er så kjedelig. Det som er gøy er jo å lage sangen og øve på den med en gang den er ny. Og så er det gøy å spille den for andre. Men så er det jo mye gøyere å spille for andre hvis det er bra, for da kan jeg slappe av. Så det er jo verdt å øve.

Etter BBB var Tuv med å starte opp et annet hypet bergensband; Hjerteslag. Ryktene gikk om at de var oppløst før de så takket ja til å spille på BDIY sitt 1-årsjubileum i fjor. Så takket Tuv for seg og ble erstattet av to gitarister med bakgrunn fra bl.a. Vestindien, Anja Elena Viken og etterhvert Blood Command. Hvorfor gikk hun ut av Hjerteslag og angrer hun?

Vilde Tuv: Jeg angrer ikke nei. Jeg hadde ikke lyst å være med lengre og så gikk det jo veldig bra med de etter jeg sluttet så det var jo veldig bra. For begge parter. Jeg hadde veldig mye forskjellig å gjøre og så følte jeg at jeg var mer inspirert til å drive med mine egne ting. Det var veldig gøy å spille med det bandet. Robbie (Robert Eidevik, vokalist, gitarist og låtskriver i Hjerteslag) har veldig mange magiske melodier så det var veldig gøy å være med å jobbe med det og utforme noen sanger. Men jeg er så dårlig på kompromisser, det ble en del dårlig stemning og det skjedde ikke så mye. De nye folkene er så flinke til å ordne ting, og bandet har blitt mye tightere, så jeg er veldig glad på dies vegne. Og på mine vegne.

Hjerteslag back in the days med Vilde Tuv på gitar.

Hjerteslag back in the days med Vilde Tuv på gitar.

Ruzt: Når folk har bedt meg beskrive Hjerteslag har tankene mine automatisk gått til danske Gorilla Angreb og deres svenske musikalske og ideologiske åndsfrender og etterfølgere Masshysteri. Hørte dere mye på disse bandene før dere lagde sangene i Hjerteslag?

Vilde Tuv: Nei, Men jeg har hørt litt på The Vicious (forløperen til masshysteri). Jeg har aldri likt Gorilla Angreb, Masshysteri er litt kult. Makthaverskan er jeg litt inspirert av på gitar, men de er jo veldig inspirert av Joy Division igjen. Jeg har aldri helt skjønt det spørsmålet, hva man er inspirert av. En ting er musikk, men så er det jo alt det andre. Jeg er inspirert av f.eks. punk, og musikk som jeg synes ligner på punk, som trance (what the fuck?). Og rask musikk som er euforisk. Mange av sangene mine er visepreget. Det er ikke bevisst men det kommer naturlig. Det er sånn type musikk jeg har sunget siden jeg var liten. Og så er jeg inspirert av alt mulig liksom. Jeg liker veldig godt evergreens og Radio Norge-musikk. Klassikerne. Jeg prøver mest å frigjøre meg og vise at følelser og estetikk er to forskjellige ting som selvfølgelig henger sammen men det er viktig å løse opp i det. Åh, det er så vanskelig å formulere seg!

Og det tror jeg summerer godt opp intervjuet med Tuv som likevel fikk sagt ganske mye om mange ting. Én ting er sikkert; damen er dønn ærlig – på godt og vondt – og skiller seg definitivt ut med sin tilnærming til musikk, instrumenter og uttrykk. Kjære musikkbransje; vær så snill å ikke forsøk å klone denne artisten også?

Vilde Tuv spiller på by:Larm fredag 01.03 og lørdag 02.03 og kommer sikkert med en plate i løpet av året. Hun er såpass frittstående at hun plutselig dukker opp på undergrunnskonserter her og der også.

Av Bjarte Malum

528265_110063212527338_1145969635_n