10246760_613925218700052_5887159938868618793_n

…The Further Out You Get, ute på vinyl 5. mai

The South. Noen ville kanskje kalt de «bandet fra nord», men siden jeg selv er trønder, blir jeg utrolig forbanna hvis noen sier at Trondheim ligger «i nord». I følge Statens Kartverk ligger Norges geografiske midtpunkt på  63°59′26″N 12°18′28″Ø, noe som er 113,42 kilometer i luftlinje, 239 grader nordøst for Nidarosdomen. Trondheim ligger altså i sør, og bandnavnet til Alexander Pettersen og co er helt legitimt og ikke paradoksalt i det hele tatt! Men at The South spiller musikk med inspirasjon fra geografiske områder som ligger en god del sørvest for Trondheim er det ingen tvil om. Jeg får riktignok kjeft i løpet av intervjuet fordi jeg, som såkalt musikkjournalist, er alt for opphengt i sjangerdefinisjoner. Og det, kjære leser, er jo for at du skal kunne gjøre deg en oppfatning om hva slags band dette er! Joda, du har kanskje hørt om The South før, men for å ta en liten oppsummering: The South består av sanger/gitarist/låtskriver Alexander Pettersen, Stian Lundberg på trommer, Pål Brekkås på bass, Stein Spjelkavik på gitar, piano, Hammond B3 og vokal, Sander Stedenfeldt Olsen på piano, Hammond B3 og vokal og Terje Uv på gitar og steelgitar. Mye gitar og keyboards altså, noe som i min bok betyr fet rock med trøkk! Som så mange andre norske rockeband, har flere av medlemmene her fartstid i andre kjente band, hvorav Terje Uv og Stian Lundberg fra plateaktuelle Johndoe kanskje er mest kjent. The South debuterte passende nok med plata «A Place To Start» i 2009, og er nå klar med sin fjerde fullengder, «…The Further Out You Get», en tittel som bare gir full mening når den nå kobles opp mot deres forrige LP, fjorårets «The Further Inside You Go…», uten at jeg skal foreta en fortolkning her. Altså: Årets plate er egentlig en fortsettelse av fjorårets, og kunne like gjerne vært gitt ut som et dobbeltalbum. Mer om det senere.

Hvor hipt er dette? Foto: Wil Lee-Wright Trondheimfoto.no

Hvor hipt er dette? Foto: Wil Lee-Wright Trondheimfoto.no

Alexander Pettersen er dagens intervjuobjekt, og har mye på hjertet om årets plateutgivelse.

– Gratulerer med plate, og takk for at dere tar dere bryet med å svare på mine fornærmende spørsmål!

– Takker og bukker! Og; det skal da bare mangle!

– Er 2014 året hvor skjeggete menn i 30-åra skal bli det hippeste av det hippe?

– Nei det tviler jeg på. Har ikke skjegg vært ganske så hipt i ett års tid forresten? Vi folk i 30-åra kommer vel aldri til å bli hippe… Trender er totalt uinteressante i seg selv. Og de som følger dem likedan. Jeg sier som min narkomane venn Asbjørn; – Det er meg revnende likegyldig!

– Countryrocken står sterkt i Norge, også blant yngre generasjoner. Fra Prudence via Hellbillies til El Cuero, Ida Jenshus og The South. Hvorfor tror du denne typen musikk slår så godt an hos nordmenn?

– Gjør den? Jeg må innrømme at det tidvis føles som at veldig mange andre sjangre står vel så sterkt eller sterkere. Og med denne skiva føler jeg at vi er mindre country enn vi noen gang har vært. Er personlig ikke av den oppfatning at Steelgitar = country. Den andre fellesnevneren til artistene du nevner der er jo at de er hardtarbeidende. Tror det også er en av de viktige grunnene til at de slår an.

– The South finner jo ikke opp kruttet, men spiller god, gammal rockemusikk (og all ære for det!). Jeg har en følelse av at denne type old school rock begynner å bli populær igjen. Hvorfor omfavner vi fremdeles denne musikken, 50 år etter?

Sivert Høyem - synes indierock er drit.

Sivert synes indierock er drit.

– Vanskelig å si. Det har ihvertfall ikke noe med Sivert Høyems rock-utsagn å gjøre! Kan det være at folk har behov for å høre musikk der folk faktisk spiller instrumenter sammen? At det ikke er det «perfekte» som er greia, men at det har en høy menneskelig faktor (les: feil)? Dessuten har det vel alltid vært sånn at yngre musikkinteresserte folk er nysgjerrige på å spore ting bakover, hvor ting kommer fra musikalsk osv. Jeg hadde det ihvertfall sånn!

– Jeg stilte samme spørsmål til The Temperance Movement for noen måneder siden, og de ble drittsure. Bør ikke et band som spiller retro-rock ha nok selvinnsikt til å innse at man ikke bidrar med nyskapning? Eller har jeg oversett noe? Er egentlig The South noe helt nytt og nyskapende?

– Vel, jeg har aldri påstått at det vi gjør er nyskapning. Når det er sagt så er jo og «retrorock» et relativt intetsigende begrep. Det er dere som skriver om musikk som er glade i å sette artister i bås. Jeg liker åpne landskap og at folk som hører på skal være så lite forutinntatte som mulig. Man lager vel musikk med utgangspunkt i det man vet og kan. Så farges det av oss musikere og vår bakgrunn. Det viktige for min del er at det føles rett, ikke at det på død og liv skal være nytt. Det får noen andre ta seg av

– Jeg har jo ikke fått høre plata ennå, så kan du gi meg en beskrivelse av hvilke musikalske krumspring vi kan forvente oss? Og fortell gjerne litt om utvikling fra forrige (og de tidligere) plate.

– Vi trekker strikken lenger denne gangen, i flere retninger. Spennet i sjangre er større, låtene er lengre. Du vil vel fortsatt høre at det er oss, men vi har flere elementer med assosiasjoner til denne sida av Atlanteren denne gangen. Vi har også prøvd oss på en knallhard boogie, for første gang. Og som tidligere sagt, så føler jeg det er mindre «country» i denne plata enn det noen gang har vært med oss.

Forrige plate: The Further Inside You Go

Forrige plate: The Further Inside You Go

– Er plata spilt inn samtidig med forrige plate, eller er den gjort i en egen session?

– Her er det begge deler gitt. Vi var jo såvidt inne på tanken om å slippe et dobbelalbum sist, men flere faktorer spilte inn og vi valgte å gjøre to enkle istedet. 4 av låtene på «…The Further Out You Get» er spilt inn i samme session som forrige skive, på Giske utafor Ålesund. Mens tittelsporet og We Got Lucky på denne skiva ble tatt opp i Brygga studio i Trondheim, i januar. Alt er mixa og mastra i Propeller i Oslo av henholdsvis Mike Hartung og Chris Sansom.

– 6 låter, står det i presseskrivet. Er det ei kjempekort plate, eller dritlange sanger?

– Strengt tatt er det egentlig 5 låter, låta Desert Sounds er intro til neste låt. Plata tikker vel inn på ca 44 minutter, og det er vel bortimot det som går inn på ei LP-plate. Så tror definitivt du kan si at det er noen lange sanger her. Et par litt kortere har vi og klart å klemme inn. Det har liksom gått den veien i det siste.

Terje Uv - Tjuvgods fra Johndoe

Terje Uv – Tjuvgods fra Johndoe Foto: Will Lee-Wright Trondheimfoto.no

– Jeg har inntrykk av at norske band ikke utvikler seg så mye for tiden. Med det mener jeg at før i tiden kunne et band skifte stil fra en plate til neste, mens trenden i dagens musikknorge er at man heller starter et nytt band (supergruppe?) framfor å tulle med en innarbeidet sound. Er The South et resultat av at Johndoe hadde lyst å spille countryrock?

– HAHAHA, nei absolutt ikke! Dette bandet startet egentlig som mitt prosjekt. Etterhvert ble det spørsmål om å gjøre konserter, og man måtte se seg litt rundt etter musikere til prosjektet. Jeg jobba bl.a som roadie for Johndoe på den tida, og det var vel mer at jeg «stjal» trommis og gitarist derfra. – Angående stil og sound; Vi har så langt vært på en sti og hatt en plan: Tre plater som henger sammen, hvor vi har en veldig naturlig utvikling og lagt ut en del tråder hvor man kan nøste seg bakover. Vi har brukt samme produsent på alle de tre siste platene, og mange av de samme støttespillerne i flere andre ledd for å understreke dette. Denne plata er med dette et punktum for akkurat denne greina, og et slags «mission accomplished» herfra. Neste gang The South gir ut plate vil det være annerledes.

– Blir det utstrakt turnévirksomhet i vår? Eller satser dere på Rennebu og plattdans på Storås?

– Mai er jo en elendig måned for turnèvirksomhet i Norge, så vi gjør kun to konserter rundt plateslipp – en i Trondheim og en i Oslo. Så står festivalsommeren for tur. Men vi gjør en ny runde på seinsommeren/tidlig høst. Vi er og blir et live-band, og sjøl om vi prøver så godt vi kan å fange dette i studio (og gjør alt live der), så er det under konsertene de nye, magiske småtingene skjer.

Og med det overlater vi til deg, kjære leser, å gå ut og finne magien, enten på plate eller live. Skribenten har nå omsider fått høre plata, og den anbefales på det sterkeste. Selvfølgelig på svart plast! 

Les Sjur sin anmeldelse av plata her: The South «…The Further Out You Get»

Av Håvard Margido AspenThe South, promo 2014