Intervju: Egil Hegerberg

– JEG MÅ BARE SENKE SKULDRENE OG LAGE HELT BANALE TING

Foto: L-P Lorentz

Foto: L-P Lorentz

Egil Hegerberg kommer ruslende bortover Vaskerelven, han er ikke vanskelig å få øye på med det ikoniske skjegget. Jeg sitter utenfor Cafe Opera med en kopp kaffe, og vinker ham bort. Han har med seg en dame jeg antar er turnéleder eller noe sånt, og det er hun som bærer på gitaren hans som han skal bruke på intimkonserten på Apollon senere på dagen. Men først er det lunsj.

– Hva er’e som er godt her’a? spør Egil mens han studerer menyen. – Er skalldyrsalaten fersk, eller tror du det er reker i lake?

Jeg aner ikke, svarer jeg, og anbefaler suppe. Min anbefaling ignoreres, og turnélederen tar med seg Egil sitt visakort og går inn og bestiller mens jeg skrur på opptakeren.

Jeg forteller Egil at jeg har vært fan siden Due med Gartnerlosjen kom ut i 1995. Jeg gidder ikke late som jeg er blasert kulturjournalist.

Egil: Jeg er svak for den skiva fortsatt, jeg syns den har sine høydepunkter. Det er et par ting som ikke hadde trengt å være med, men sånn alt i alt så er den ganske kul!

Grunnen til lunsjdaten er at Bare Egil Band nettopp har sluppet ny plate, «Norge På Kryss og Tvers vol.3: Hinsides Land og Strand». Senere på kvelden skal han spille konsert på Hulen, den første på en relativt omfattende turné sammen med bandet sitt bestående av musikere fra El Cuero, Last Heat og Oslo Ess. Jeg spør Egil om han helst vil prate om den nye plata.

saskatoon_horisontEgil: Ja, først og fremst, men jeg snakker gjerne om hva som helst jeg! Men jeg er jævlig fornøyd med den, der er det jo ingen ting som ikke hadde trengt å være med. Har du fått hørt på den eller?

Ruzt: Ja, jeg har det. Jeg beit meg merke i at den musikalsk er mer helhetlig enn de andre Bare Egil Band-skivene. Tidligere har det jo vært alt mulig fra reagge til doom metal!

Egil: Ja, det var et bevisst valg at vi trengte å gjøre det litt mer ordentlig hvis det skulle være noe vits, for det har vært litt moderat interesse og suksess på de siste Bare Egil Band-skivene. Jeg har vært jævlig fornøyd med hver enkelt av dem, men de har sprikt i alle retninger. Den arbeidsformen vi har brukt på de fem siste skivene har vært at vi har gått i studio med det samme bandet hver gang, basert på El Cuero-gutta, og jeg har vist dem låt for låt på kassegitar, litt etter innfallsmetoden. Jeg har hatt en haug med låter liggende, og så har jeg spilt en låt for de, så har vi bare tatt et raskt valg på hva slags arrangement vi skal ha på den og spilt inn fortløpende. Det har vært en jævlig gøy måte å jobbe på, for det har vært så raskt, og så har det blitt så utrolig mye bedre enn hva man skulle tro var mulig ut fra en sånn arbeidsmetode. Musikerne er så jævlig gode, de er så stilbevisste, kan ta de fleste sjangre veldig raskt, så det har vært jævlig tilfredsstillende. Jeg er overraskende dårlig på arrangering og sånne ting, så jeg er avhengig av å ha folk rundt meg som gjør disse tingene. Det har vært kjempegøy, men kanskje man ikke har fått ut maks potensiale av de låtene som har vært der. Denne gangen tenkte jeg at man må ta å få maksimalisert det litt, både ved å bare velge de beste låtene, de jeg veit funker, og å gjøre et grundigere arbeid med å produsere det. Jeg fikk Øyvind Blomstrøm, gitaristen i El Cuero og Ikke Bare Bare Egil Band Band, til å produsere det, så han styrte prosessen med arrangering, og det har hatt et ekstremt heldig utfall synes jeg.

Æ 39, det e du som e gata mi

Æ 39, det e du som e gata mi

Ruzt: Så du planlegger ikke sjanger mens du skriver låtene?

Egil: Nei, vanligvis så tenker jeg ikke så innmari mye på sjanger når jeg skriver. Jeg sitter med kassegitaren og lager noe jeg synes høres fint ut. Så det er melodier jeg jobber med mest tror jeg. Så klart, Æ39 er jo trønder-rock, så det var en sjangerlåt da jeg lagde den. Men på innspillinga prøvde vi å ikke dyrke den gubbe-trønderrocken som det kan være litt fristende å parodiere. Vi prøvde heller å gi den litt edge tross alt, og det synes jeg ble ekstremt vellykka gitt!

BERGEN DU ER EI FITTEBY

Journalisten er vokst opp midt i E39 sitt dampende rumpehull, Orkanger, og jeg forteller Egil at jeg er veldig takknemlig for at han mobber innbyggerne i Skaun, nabokommunen. For hvis Orkanger er rumpehullet, er skauningene europaveiens danglebær. Men Egil har også skrevet en nydelig låt om mitt nye hjemsted, «Bergen, Du Er Ei Fitteby».

Egil: Å ja… Det er en jeg er innmari fornøyd med. Den er blitt utrolig fin. Jeg måtte gå noen runder med meg sjæl for å velge å ta den med på plata, fordi den tilsynelatende er så plump! Jeg tenkte at den kommer til å bli jævlig populær, det gjør den nesten automatisk med den tittelen, men jeg er litt redd for at den skal bli for populær hos folk som syns den er jævlig morsom uten at de skjønner den. Man drar med seg så mange sånne vorspiel-dustefolk, fullefolk som ikke er så gøy å ha på konsert. De tror de lager masse liv sjæl, så lager de egentlig bare masse leven og hører ikke etter.

Egil sammen med sitt visuelle forbilde.

Egil sammen med sitt visuelle forbilde.

Ruzt: Har det hendt at du har droppa ei låt fordi den har vært for drøy? Det virker jo som du kan tillate deg hva som helst fordi du er den du er, og du slipper unna med mer enn andre.

Egil: Jeg har jo en eller annen sensurinstans som sier fra. Hvis jeg ikke synes det er morsomt, så gjør jeg det jo ikke. Og grunnen til at jeg til syvende og sist tok med Bergen Du Er Ei Fitteby er jo at den er så jævlig fin! Jeg syns den er så superfin! Hadde den ikke vært det, så hadde det vært verre, men siden den er så fin i utgangspunktet så er det ordentlig morsomt å synge den, det blir så mye humør! Også synes jeg helt ærlig at jeg kommer unna med det fordi at det handler om å ta ordene tilbake. Hvordan i all verden kan et ord for noe vi alle er så glad i være et skjellsord? Det er jo helt absurd! Så hvis man får folk til å reflektere over det, så har jeg gjort noe bra i verden jeg også! Haha!

Ruzt: Får du noen kritiske tilbakemeldinger fra bandet, eller gjør de bare som de får beskjed om?

Egil: Bandet mitt er innleide musikere, så de gjør som jeg ber de om. Men når jeg ber Øyvind om å produsere, så hører jeg på hans innspill, men han legger seg ikke så mye opp i tekstarbeidet. En ting jeg heller aldri har gjort før på en Bare Egil Band-plate er å få litt hjelp på tekstsida. Kristopher Schau var innom som konsulent på denne plata og kom med noen forslag til forbedringer. Det var verdifullt. Det var ikke svære ting, men det ble littegrann bedre. Jeg hører jo på råd. Jeg rådførte meg med flere om jeg skulle ta med Fitteby eller ikke på skiva. Og da var det Lars Lønning som ble utslagsgivende. Han sa at selvfølgelig må den være med! Og det hadde han rett i.

IKKE BARE BARE EGIL BAND BAND

Egils backingband består i all hovedsak av El Cuero, med noen utbyttinger hist og her. Disse gutta er en gjeng uhyre dyktige musikere, og i min anmeldelse av konserten på Hulen skrev jeg «Det var bare å bøye seg i hatten og innse at Ikke Bare Bare Egil Band Band kanskje er et av landets aller, aller tøffeste og beste band. Ja, det er helt sjukt.» Hvor fant Egil dette bandet?

Sånn ser man ut når man driver med gitaronani. Og vanlig onani forresten.

Sånn ser man ut når man driver med gitaronani. Og vanlig onani forresten.

Egil: Det var gjennom felles bookingbyrå, øvingslokale, og litt gjennom Ole Petter. De øvde i samme øvingslokale som meg, og så var det at de hadde et coverband ved siden av, hvor de spilte på pub og hadde et vanvittig repertoar av låter og sjangre som de kunne ta på hælen, og de var spillesugne og uetablerte. Så det var den muligheten til å få spilt inn en skive, ha med backingband og at de var med som support på turneen, det var litt bonus. Også kunne de jobbe forholdsvis billig, så det ikke ble en økonomisk byrde som de er blitt nå som de der blitt flinke og voksne og dyre, hehe. Det var jævlig gøy å spille inn den første skiva med dem. Sånn i ettertid synes jeg ikke den skiva er 100% vellykka. Men på den etterfølgende turneen, da vi begynte å øve inn en coverlåt på lydprøve hver dag etter ønske fra arrangøren, det var da det samarbeidet begynte å smake av fugl. Så fra og med Jeg Er Helt Rå, som kanskje heller ikke er noe mesterverk, men har litt mer varierte musikalske impulser, det var da det virkelig begynte å bli bra! Og fra nå! Fra den siste skiva, nå er vi der vi burde vært for lenge siden!

Ruzt: Så du har ikke tenkt å kvitte deg med dem ennå?

Egil: De skal ikke være for trygge! Neida, vi spiller inn en plate live på turneen, og så forhåpentligvis en vol. 5 som vil bli en studioskive i litt samme stil som denne. Men vi får se. Det er jo litt inn og ut. Tommy (Reite) har ikke vært med på de siste skivene, men han er med på turneen nå. Og Blomstrøm som har produsert er ikke med nå på tur. Det er Hans Christian Frønes fra Last Heat og Shining som er med i stedet. De blir jo travlere disse menneskene, så det er litt avhengig av hvem som har tid i framtida. Det er en trygghet for meg i å ha dem med, for jeg veit at de leverer så jævlig bra hele tida. Spesielt å ha Håvard (Takle Ohr) på trommer, han er jo helt rå. Jeg er veldig bortskjemt der, det skal mye til å fylle de skoa for andre musikere.

Håvard Takle Ohr kan også klappe.

Håvard Takle Ohr kan også klappe.

Ruzt: Foretrekker du å dra alene eller med band?

Egil: Totalt sett er det best med band, men det er hyggelig å dra litt aleine inniblant. Men jeg blir nok mer og mer svak for å spille med band egentlig. Det som er fordelen med å dra aleiene er at man får all ære selv, hvis det går bra.

Ruzt: Så er det vel billigere også?

Egil: Ja, selvfølgelig, økonomisk sett så er jeg avhengig av å gjøre det alene fra tid til annen. Den turneen jeg er på nå er rett og slett et gigantisk underskuddsforetak. Så da må jeg ut og hore for næringslivet og spille solojobber og sånt etterpå for å finansiere. Fordelen er at jeg har Bare Egil Band og kan reise rundt alene. Så lenge det stabilt trekker folk! Jeg får praktisk talt samme hyra om jeg kommer alene eller om jeg drar med nightliner og har crew på ni personer. Så det er klart jeg er jævlig priviligert. Jeg faller litt utenom andre diskusjoner om musikere har en lønn å leve av. Jeg har hatt flaks og er i en ekstremt gunstig situasjon. Det er jo et eller annet gæærnt med modellen som jeg kan utnytte, og det er jeg jævlig takknemlig for!

PRODUKTIVITET PÅ HØYT NIVÅ

DSC_7516De siste årene har Egil skrevet en ny låt til hvert eneste sted han har spilt konsert. Låtene er spesialkomponert til hvert sted, og handler om alt fra hvor lette på tråden damene i Drammen er, til kjønnsorganet til bookingsjefen på Slottsfjellfestivalen. I tillegg skrev han en låt hver uke til radioprogrammet Radiofront på P2 over en lengre periode. Jeg tenker at den overivrige produksjonsraten må gå på bekostning av gode melodier og tekster av og til.

Egil: Nei, det går ikke på bekostning av noe som helst, for det blir jo lagd utrolig mye mer som ikke ville bli lagd hvis jeg ikke hadde de dogmene om at nå må jeg lage en låt. Men det er klart at mye av det blir dårlig, uten at det går på bekostning av noe annet. Tvert imot så kommer det mye som er bra som ikke hadde kommet hvis jeg ikke hadde hatt de dogmene. Sånn som «Bergen du er ei fitteby» som ble lagd backstage på Kvarteret i fjor høst når vi var med Calliban Sessions. Jeg skulle bare spille tre låter, og hadde tenkt at det ikke var noe poeng å lage ei ny låt siden folk er mest hypp på å høre de gamle. Men så var det Kenneth Kappstad som mente at jo, det hørte med! Så da lagde jeg den ferdig et kvarter før jeg skulle på scenen, og som sagt er den blitt ordentlig fin, den ville jo aldri blitt lagd om jeg ikke hadde hatt det dogmet som jeg ikke hadde trengt å oppfylle den dagen. Så det er bare pluss med den metoden. Det var jo da jeg fikk det oppdraget fra Radiofront at jeg gjenoppstod som låtskriver. En periode fra den første skiva kom og til da, så laga jeg ganske få låter. Jeg samla alt jeg hadde skrevet på ti år omtrent på andreplata, Sanger fra Bare Egil By, og jeg synes det materialet jeg har laga etter det har hatt en stigende kurve, iallefall det som er blitt utgitt, og som nå har kulminert i den nye skiva.

Ruzt: Kan du finne på å bruke opp igjen en god melodi hvis du har en dårlig tekst?

Black Debbath - Tung Tung Politisk Rock

Black Debbath – Tung Tung Politisk Rock

Egil: Det kan skje, det har vært noen låter som jeg har hatt forskjellige tekster på oppigjennom. Kompet på «Sykelig opptatt av grøt» fra andreskiva hadde jeg brukt til en improvisert låt på John Dee en gang. Og «Nasjonen», som bare er ute på singel, brukte jeg også til et par improviserte låter. Også «Serviett og Høne» fra andreskiva, den var egentlig en mye bedre låt som het «Fantastic Train Station» som jeg skreiv til Welcome To Norway med Black Debbath. Så det var egentlig et forsøk på en Debbath-låt. som funka mye bedre med den teksten etter min mening, men den ble litt for poppa for de andre. Det var ikke tungrock nok.

Ruzt: Alle som har prøvd å skrive ei låt veit at det kan være veldig vanskelig og ta lang tid, men du spyr det jo ut, hvor kommer det fra?

Egil: Det viktigste er å sette seg en deadline. Jeg opplever at når jeg prøver å være flink, så blir det dårlig. Når det begynner å nærme seg deadline og jeg tror jeg har en idé, så blir jeg aldri ferdig, så må jeg kaste låta og lage noe mye enklere. Det første som faller inn er ofte det beste. Jeg sitter bare og fikler med kassegitaren og ser hva som skjer. Jeg er nokså uskolert, men kan littegrann her og der om ting, så det er ofte at jeg gjør valg som er litt annerledes, fordi jeg ikke veit bedre.

MIDDELMÅDIG GITARIST, ELENDIG VOKALIST

Egil snakker ofte om hvor dårlig han er til å spille gitar, og hvor middelmådig han er som vokalist, men likevel holder han på.

Like greit å la de flinke gutta ta jobben. Hans Frønes for eksempel.

Like greit å la de flinke gutta ta jobben. Hans Frønes for eksempel.

Egil: Jeg har praktisk talt ikke spilt noen ting på mine egne plater, bortsett fra hvis det er live med kassegitar. Jeg synes jeg er for dårlig til å spille på Bare Egil Band-plate. Ille nok at jeg synger!

Ruzt: Men du må ja ha hatt en viss progresjon når du har spilt i så mange år?

Egil: Jeg er jo mye bedre på å spille kassegitar nå enn jeg var for 15 år siden. Men jeg er ikke på noe nivå som man kunne forvente etter at jeg har livnært meg som musiker i så mange år. Det er litt rufsete. Jeg er uredd iallefall. Jeg bare gønner på selv om det er litt slurv, og går ut med dødsforakt og spiller låter som jeg ikke har øvd på og som jeg ikke husker hvordan går, og håper at jeg kommer på det underveis. Det kan skjære seg ganske stygt!

Selv om Egil er mest kjent blant menigmann som Bare Egil Band, så spiller han i ca. 1000 andre band. Hjemmesida til plateselskapet hans, Duplex Records, lister opp hele 36 band Egil har spilt i. Her kan nevnes de mest kjente: det politiske hardrockbandet Black Debbath, legendariske Gartnerlosjen, hvitevarepunkbandet Hurra Torpedo og det mer seriøse stonerinfluerte Thulsa Doom. Som regel spiller Egil bass, og jeg spør om han føler seg god nok som bassist.

Egil: Næææ…. Jeg ville jo ikke hyra meg sjæl som bassist heller, men med Black Debbath så er jeg jo en av founding members, så hva skal man gjørra? Vi øver jo til vil kan det, så jeg spiller jo ikke gresselig mye feil. Men jeg er ingen bassist som kan hoppe inn i hvilket som helst band og spille ut fra no skjema eller bli med og jamme, for jeg veit ikke hvordan man gjør det.

Da jeg ble med i Thulsa Doom måtte jeg gå en runde med meg selv. Det var Petter som spurte, han hadde spilt inn Black Debbath og Aasen og LYD-albumet, så da tenkte jeg at OK, han veit hvordan jeg spiller. Så da satsa vi på at det gikk greit. Jeg har følt litt på det innimellom at Thulsa har et litt høyt nivå for meg. Jeg er redd for å gjøre det for dårlig live. Men samtidig er det så jævlig kult å spille! Så man har ikke lyst å si ifra seg det.

Ruzt: Men hvis du føler deg som en middelmådig vokalist og gitarist, er det tilfeldig at du driver med musikk? Kunne du likså godt vært standup-komiker?

Egil: Kanskje. Men jeg kunne like gjerne drevet med noe helt annet. Det hadde vært mer sannsynlig at jeg hadde utdannet meg og gjort et eller annet vanlig. Jeg vet ikke hva det skulle vært, men jeg kunne helt sikkert klart en del forskjellige jobber. Men det var det at det var så gøy med musikken. Og så fikk vi så lett oppmerksomhet rundt det, jeg ble veldig fort bortskjemt på at det gikk an å reise rundt og spille og tjene penger på det. Så bare balla det på seg!

DSC_7537

100% FJAS

Flere av medlemmene i Duplexkollektivet, som Kristopher Schau, Aslag Guttormsgaard og Ole Petter Andreassen, har noen sideprosjekter som framstår som mer seriøse. Egil derimot driver med 100% fjas, og har ikke noe ønske om å skrive seriøse greier.

Egil: Jeg har ikke hatt noe ønske om det. Jeg har gjort det jeg liker og har lyst til å gjøre til enhver tid. Jeg har ikke så mye jeg egentlig har lyst til å si. Jeg har ikke noe driv etter å lage låter som sier noe. Hva skulle det vært?

Ruzt: Du blir betegnet som satiriker. Er ikke satire en form for humor hvor man faktisk prøver å si noe?

Egil: Nei… Jeg prøver bare å irritere folk, hehehe. Jeg prøver ofte å la det være litt åpent hva jeg egentlig mener. Ta Tagging for eksempel. Den blir jo likt både av taggere og motstandere. Så det er jo da å ikke støte fra seg noen, for da selger man forhåpentlig flere skiver! Genialt!

Jeg følte jeg møtte meg selv i døra da jeg tægga på skiltet på E39 i Skaun. Da følte jeg meg så rampete! Men det har gått bra det altså, ikke vært noe straffeforfølgelse!

Egil gjør ting som ikke er tøft. Skjermdump: nrk.no

Egil gjør ting som ikke er tøft. Skjermdump: nrk.no

Bare Egil Band gav ikke ut en eneste plate mellom 1996 og 2007, men de siste årene har det kommet en ny plate omtrent annethvert år. 

Klassiker!

Klassiker!

Ruzt: I den tida hvor platesalget ramler rett i dass, så begynner du å gi ut mer og mer plater. Hva er det du egentlig tenker på?

Egil: Jeg har fulgt min kunstneriske utvikling. Hadde jeg fulgt opp Absolutt Ikke Bare Egil Band som kom i 96 med ei skive året etterpå, som hadde vært bra, så ville det vært mye lurere. Men da hadde jeg ikke noe kunstnerisk drive. Det tok meg ganske lang tid å komme ut av skyggen av førsteplata. De låtene på førsteskiva er så veldig lett tilgjengelige, de har så skyhøy appell, særlig hos barn, så jeg hadde litt forventningspress ovenfor meg selv, at hver låt skulle være så bra, så det er nettopp derfor den modellen hvor jeg lager drit mye låter funker så fint for meg. Jeg må bare senke skuldrene og lage helt banale ting uten å bekymre meg for hvor bra eller dårlig de skal være.

Ruzt: Men du skreiv låter også i den perioden du ikke gav ut plater, hvorfor ble de ikke spilt inn?

Egil: Mye fordi jeg ikke visste hvordan jeg skulle gjøre det. Jeg hadde ikke noe band, jeg syntes at synginga og spillinga mi var så jævlig dårlig, så jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle gjøre det. Men så ønska jeg å komme videre ved å starte andre band. Jeg prøvde først med Aasen, som egentlig var planlagt som en Gartnerlosjen-skive. Men det var litt delte meninger i bandet om det å lage en skive basert på Ivar Aasen-tekster var noe spesielt god idé, noe det kanskje ikke var, selv om jeg synes plata er jævlig kul! Men den nådde ikke spesielt langt ut, for det var et ganske smalt konsept. Jeg lagde heller ikke så innmari mange låter til den skiva, kanskje en to-tre stykker.

Jeg, som gammel fan, trekker fram obskuriteten «Takk For Kniven», den eneste fullengderen av gruppa LYD (Lek, Ytringsfrihet og Demoktrati). Plata ble slaktet av de få avisene som gidda å anmelde den, og ble stort sett oversett av platekjøpere. Men la det være sagt, «Takk For Kniven» er et høydepunkt i Duplex Records utgivelseshistorie, med låter som «Hyggelig Rekefest», «Aliens 2» og «Familien Ost» som også ble utgitt som tegneserie. 

Klassiker som fortjener større publikum!

Klassiker som fortjener større publikum!

Egil: Ja, den har jo sine skyhøye høydepunkter! Men litt sprikende, kan man jo si! Den er fint tenkt, og har et lekkert cover, men at tekstene er uleselig er kanskje litt uheldig? De er jo skrevet med snirkleskrift i gull på blå bakgrunn, så det er umulig å se hva låtene heter.

Den hadde kanskje fortjent noe mer lyttere den skiva. Den holdt faktisk på å ikke bli gitt ut. Vi spilte inn Tung Tung Politisk Rock før Takk for kniven kom ut. Vi hadde begynt å spille «Problemer Innad I Høyre live» med LYD, og så merka vi at det funka utrolig mye bedre enn resten av settet, så vi bestemte at på den andre plata til LYD skulle vi rendyrke det konseptet. Og så fikk vi en raptus hvor vi lagde flesteparten av låtene til Tung Tung Politisk Rock på veldig kort tid, så gikk vi i studio og spilte inn og syntes at det ble så kult at vi vurderte å snu på rekkefølgen. Den eneste grunnen til at Takk For Kniven kom først, var at vi hadde med et multimedia-tillegg på plata som noen høyskolestudenter på Gjøvik hadde lagd, og de hadde eksamen, så vi tenkte at vi måtte gi den ut likevel så de fikk oppgaven sin. Men hvis vi hadde snudd på det, så hadde kanskje ikke LYD-skiva kommet ut i det hele tatt, for da var vi på vei i en helt ny retning!

Dette er sjokkerende opplysninger for meg, og påpeker at dette ville vært et stort tap for kultur-Norge. Egil humrer.

DSC_7593

CD-REVOLUSJONEN

Ruzt: Norge På Kryss og Tvers vol.3 kommer ut, som den første Bare Egil Band-skiva, også på vinyl. Hvorfor tok det så lang tid for deg å hoppe på vinyl-trenden?

Egil: Jeg gikk over fra vinyl til CD i 84, ett år etter at CD-plata ble introdusert, og så tenkte jeg at det høres bra ut. Det vil jeg ha. Så kjøpte jeg CD-spiller og sluttet stort sett å kjøpe plater. Noe som var ganske uheldig, med tanke på at det nesten ikke fantes CDer . Det var sånn ca 10-12 CDer å få kjøpt, og jeg hadde de fleste av dem på vinyl fra før, så jeg kjøpte dem på nytt, hehehe! Så derfor har jeg ikke det samme nostalgiske forholdet til vinyl som mange andre, jeg har ikke drevet å klamra meg til det. Som barn hørte jeg selvfølgelig masse på vinyl og lå med platecoveret og leste. Men nå som CDen dør så er det jo kult å komme på vinyl, og få artwork i stor fin utførelse.

Ruzt: Har du noen andre prosjekter på gang?

Egil: Det er det samme gamle. Black Debbath går i studio snart. Trommene er allerede spilt inn, så planen er ny plate i januar. Det blir en oppfølging av forrige skive. Litt sånn generell rikssynsing, eller riffsynsing som vi kaller det. Så det ække no sånn overordnet tematikk. Men det blir jævlig bra da selvfølgelig! Jeg tror kanskje den er bedre enn forrige.

Samme gamle. Foto: L-P Lorentz

Samme gamle. Foto: L-P Lorentz

Ruzt: Hva synes du selv er det beste du har vært med på?

Egil: Det er nok i særklasse …And Then Take You to a Place Where Jars are Kept med Thulsa Doom, men samtidig synes jeg ikke jeg har så mye ære for det. Jeg la på bass. Da jeg spilte bass på den, så var trommene spilt inn, og så lå det en ledegitar der. Og så et snaut år etterpå får jeg høre plata helt ferdig, og i mellomtida hadde jeg ikke hørt noen ting, så det hadde skjedd ganske store ting. Det var en skjellsettende opplevelse å høre hvordan det var blitt. Men jeg føler ikke det er mitt verk at det er blitt så fett, så det jeg er mest stolt av som jeg har lagt sjøl, hvor jeg føler at jeg har hatt mer å si for sluttresultatet, tror jeg kanskje er «Hammer Av Saft» av Gartnerlosjen altså! Ja, det må bli den!

Ruzt: Det tror jeg det er mange som er enig i!

Turnemanageren: Var det god salat? Var den frisk?

Egil: Jeg hadde håpa på litt mindre lakepreg på skalldyrene, men jeg ble mett iallefall!

Norge På Kryss Og Tvers Vol. 3 – Hinsides Land Og Strand er ute på vinyl, CD og de sedvanlige strømmings- og nedlastingskanalene, og turneen fortsetter denne uka på Samfundet i Trondheim 5. september, og avsluttes i Sarpsborg 18. oktober. 

Les Anmeldelse av turnéstarten på Hulen i Bergen her!

Av Håvard Margido Aspen

4 Kommentarer

  1. Som tidligere musikkjournalist hater jeg rett avskrevne spørsmål-svar intervju. Men må innrømme at i dette tilfellet fungerte det veldig bra. Føltes ut som vi satt ned og tok en øl sammen og hadde en liten prat. Intimt og koselig.

    «Jeg, som gammel fan, trekker fram obskuriteten «Takk For Kniven», den eneste fullengderen av gruppa LYD (Lek, Ytringsfrihet og Demoktrati). Plata ble slaktet av de få avisene som gidda å anmelde den, og ble stort sett oversett av platekjøpere. Men la det være sagt, «Takk For Kniven» er et høydepunkt i Duplex Records utgivelseshistorie, med låter som «Hyggelig Rekefest», «Aliens 2» og «Familien Ost» som også ble utgitt som tegneserie.»

    OBSKURITET? Muligens den mest spilte platen i mitt hjem noensinne. Takk for Kniven er ABSOLUTT et høydepunkt i Duplex Records historie! Klassiker fra dagen den kom ut!

    Ja hallo er det hos takleggeren?

    Ja jeg er han mannen som selger tak.

    Ja jeg skulle ha bestilt noen tak.

    Ja hvor mange tak skal du ha?

    Tusen tak.

    Vær så god.

    Dette var skiven som var en naturlig konfirmasjonspresang for en som hadde vokst opp med Knutsen og Ludvigsen. Klassikere fra hver byggesketsj til hver eneste sang. Mest K&L var Gamle Damer, men nesten alt her fungerer like godt eller bedre enn nesten hele katalogen til Gartnerlosjen (upopulær mening vil jeg tro): Oppfølgeren til kinosangen: Aliens 2; en gjenfortelling av den klassisike barneskolevitsevitsen Tissekonkurransen; doom metal versjonen av barnesangklassikeren Trollemor; direkte Øystein Sunde-parodi Kål; og selvfølgelig den aller mest utidige klassikeren: Begynner Å Bli Gammel.

    Det er en fantastisk reise fra lett moro til tung tung satire. Og alle musikalske sjangre innimellom. Et perfekt tragikomisk album.

    • Takk For Kniven er en obskuritet, iom at så få har hørt den. Men du og jeg er jo tydeligvis enige i at denne plata er et mesterverk! Egil På Bar er et absolutt høydepunkt blant høydepunkter! Har du forresten lest intervjuet jeg gjorde i fjor høst med Aslag? Du finner det her på Ruzt.no!

      Angående stilen på intervjuet, så er jeg enig i at spørsmål-svar kan være ganske kjipt å lese, men jeg mener det avhenger helt av formen på samtalen! Her har jeg prøvd å legge det opp som en trivelig prat med intervjuobjektet, og etter dine (og andre sine) tilbakemeldinger å dømme, så har jeg lyktes. Jeg brukte den samme formen på et intervju med Atlanter i fjor høst, sjekk ut det og fortell oss hva du synes!

      PS: Lik Ruzt.no på Facebook, så får du med deg masse gode intervjuer, både i samtaleform og andre former!

  2. Sånn vil jeg lese om artister. Knall intervju, Håvard!

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published.

*

© 2017 Ruzt.no

Theme by Anders NorenUp ↑