Vi elsker å levere kule ting til fansen!

carburetors001The Carburetors. Hva skal man si? Hva kan man si, uten å fornærme enten feministene, PK-ene eller bandet selv? Antakelig ingenting. Så jeg tillater meg å være like likefrem som Oslo-gutta: Makan til harry ballerock skal du lete lenge etter! Og som vanlig; Jeg mener bare godt.

The Carburetors lukter av svette, diesel, brylkrem og krutt. De ser ut som de kommer fra Lillehammer eller Kløfta eller tjukkeste Østfold, men de påstår å være Oslo-gutter. Men ikke av den snille typen som henger på Kulturhuset. The Carburetors drikker 96% på vorspiel og 98-oktan på nachspiel og eter metallspon som snacks. Da jeg intervjua dem på Tons of Rock i sommer gav de meg et misstillitsfullt blikk gjennom solbrillene. De tok meg nok for å være en utskremt hipster fra Gaffa eller noe sånt, men jeg fikk de etterhvert over på mitt lag da de skjønte at jeg ikke bare hadde hørt musikken deres, men at jeg til og med likte den!

– Vi er partybandet, sier vokalist Eddie Guz. De skulle spille sist på fredagen, og toppe band som Sixx:AM, The Dogs, El Caco og Alice Cooper. – Vi spiller opp til fest, du skal bli underholdt på en konsert med The Carburetors! Men vi spiller ikke i bryllup alstå!

Eddie Guz og Kai Kidd

Eddie Guz og Kai Kidd

Eddie sitter på et bord, resten av bandet er spredd rundt i det lille backstagerommet. Gitarist Kai Kidd sitter i vinduskarmen og ser olm ut. Bassist King O’Men ser heller ikke blid ut. Den nyeste i gjengen, gitarist Chris Marchand er litt mindre olm der han står og henger i et hjørne, men trommis Chris Nitro ser virkelig ut som han har lyst å drepe meg og sette fyr på liket mitt. Jeg står med ryggen mot døra og notatblokka i hånda og prøver å formulere spørsmålene mine uten å fornærme noen. Det går sånn cirka greit, og etter noen minutter må jeg leke stenograf, for skravla går fortere enn kulepenna mi.

Vi er skjønt enige i at The Carburetors skiller seg ut fra det meste av moderne musikk. Det er harry, det er høyt, det er festrock med enkle refrenger. Og det er sinnssykt deilig!

– Vi starta i grønsjperioden, for vi måtte ha rock. Grønsjen var traust og jævlig og vi ville få tilbake showfaktoren i musikken. Altså, alle kan skrive en rockelåt, men å få det til å swinge, det er utfordringa!

Chris og King O'Men

Chris og King O’Men

Vi kommer inn på en uttalelse bylarm-programsjef Joakim Haugland kom med tidligere i år: «Gitarrocken ser ut til å være utryddet». Eddie ser rødt.

– Jeg blir så jævlig forbanna over de uttalelsene! tordner han. – Det er hundrevis av rockeband overalt i hele Norge! Hvis alle bare snakker om én sjanger blir det vanskelig for alle andre. Men det handler ikke om de banda, og jeg gidder ikke å nevne noen navn, for det har ikke noe for seg, men det handler om bransjen! Det pressen skriver om er ikke særlig bredt, men det skal ikke mye innsats til for å finne en drøss med dritgode rockeband!

Den store mannen med skinnjakka ser ut som han skal til å gå i lufta, før han sier at han ikke orker å snakke med om saken, fordi han blir så provosert. Jeg liker jo når artister blir hissige, men jeg skal ikke pushe det. Vi prater om andre sider av musikkbransjen: – Vi er vinylsamlere hele gjengen, sier bandet. – Vi elsker LPer, og dessuten er ikke Spotify hot overalt, så vi må trykke platene våre i fysisk format for å nå fansen vår. Rockefans vil ha LPer vet du.

Kai Kidd og Chris Marchand

Kai Kidd og Chris Marchand

De forteller at i Slovakia er det kassetter som gjelder, og mener at streaming er en ny form for shanghaiing. – Det er dårlig butikk med streaming ass, fortsetter de, og forteller at de har over en million avspillinger, uten å ha sett mye til pengene.

– Men for all del, det går rundt. Vi tjener penger, for vi eier alt av mastertaper sjøl, men alt går tilbake til bandet. Vi har aldri tatt ut ei krone i lønn. Pengene går til pyro, til LP-trykking og CD-singler den gangen det var hot. Vi elsker å levere kule ting til fansen!

– Så bandet er egentlig bare en dyr hobby? spør jeg. – En slitsom hobby, men jævla fett! svarer de. – Å spille rundt i verden og se fanklubbene møte opp med tatoveringer og t-skjorter er utrolig kult! Vi har fanklubber i India, Latin-Amerika, USA og Japan!

Kai leker med pyro!

Kai leker med pyro!

Norge har ikke vært fokus for bandet, selv om de har en solid fanskare også her. – Vi har ofra mye for å slå gjennom i utlandet. Vi har svetta, blødd og grått. Vi kjørte ned til Tyskland i en van, banka på dører og spurte om vi kunne få spille. Men det kasta av seg, for nå går det av seg sjøl.

I sommer headlina bandet Rockscape-festivalen i Slovakia, og spilte sist på hovedscenen for 10.000 folk. – Det er så kult å spille i Øst-Europa, sier bandet. – Vi har hatt stor suksess i Tsjekkia, Slovakia og Polen. De er så dedikerte de folka der. De elsker alt av skandinavisk rock! Det er ikke så mange rockeband der, de har mye rar punk, ska og noe metall, men ikke noe rock!

Rockens redningsmenn kommer altså fra Norge og heter

carburetors002

Av Håvard Margido Aspen