– Det er sårende når kjønnet blir en viktig del av en journalists vinkling

Bendik02Vi er egentlig ganske enige, Silje Halstensen og jeg, om en del ting. For eksempel synes vi det er utrolig kjedelig og tidvis idiotisk når en journalist absolutt skal fokusere på en musikers kjønn. «Jenteband» er et uttrykk som jeg aldri har brukt, og som jeg aldri kommer til å bruke. Jeg er stort sett interessert i musikk (og tekster), og om bassisten menstruerer eller ikke er totalt uvesentlig for meg som musikknyter. Jeg har dog et uttrykk som jeg ofte tar meg i å bruke når jeg skal beskrive et band som rocker hardt og tøft (et uttrykk som jeg tror jeg har adoptert fra storadmiral Knut Gigstad): «rocke balle». Dette bruker jeg om alle slags band og artister (så lenge det stemmer at de rocker balle), uavhengig av kjønn, og mener ikke noe annet med det enn at det rocker som faen. Silje Halstensen, aka Bendik, mener tydeligvis jeg bør stryke uttrykket fra blokka mi.

– Syns det er helt vilt artig at «baller» er liksom det tøffeste, for hvis det er noe som ikke er hardt og robust så er det vel nettopp det – baller. Ihvertfall de som menn har. Er rett og slett drittlei av at alt jeg gjør er tøffest hvis jeg er mest mulig maskulin. Typ vanlige «manneuttrykk». Hallo. Vi er i 2015. Come on.

Auda.

Bakgrunnen for intervjuet er at Bendik spilte på årets by:Larm tidligere i mars, men på grunn av at døgnet visstnok har for få timer, kommer intervjuet først nå, når nyhetens interesse har falmet bort. Velvel, sånn er det å drive Norges minste musikknettside!

by:Larm (må jeg skrive det sånn?) blir ofte beskyldt for å være en bransjeminglingsfestival hvor artister kan sleike plateselskapræv, journalister kan prøve å ligge med artister, og bloggere kan egle seg innpå de «ekte» journalistene. Men hvordan oppleves festivalen for artistene?

Bendik på by:Larm. Foto: Mohammad Ataey / http://blogg.deichman.no/

Bendik på by:Larm. Foto: Mohammad Ataey

– by:Larm er et sted hvor jeg kan hente mye spennende inspirasjon som publikummer, sier Silje Halstensen, – og hvor vi kan få uante muligheter i etterkant av festivalen hvis vi leverer. På by:Larm får du uansett hva vist deg frem for folk som ikke ville sett deg ellers sånn helt uten videre. Publikum er sultne på å oppdage nye ting – og å være en av de som «var der først». Jeg tror by:Larm har en større funksjon enn å være en minglefestival. For oss var det en mulighet for å spille for folk som ikke hadde hørt oss før og som forhåpentligvis vil komme for å se oss igjen. Det er det der med «å være en av de som var der først» som går igjen.

I tillegg til å være en av festivalens headlinere, deltok Silje på en paneldebatt om «Språk i musikkjournalistikken». I programmet sto det: «Språk er makt. Hva slags verdier og hva slags maktstrukturer speiler vi når kvinnelige artister omtales som «jenteband»? Var utgaven av musikkmagasinet ENO med kun kvinnelige skribenter vesensforskjellig fra de andre utgavene?» Dette er evig aktuelt, og har vært diskutert opp og ned i media i det siste. Så hva kom panelet fram til?

– Det var ikke så mye debatt, for debatten er tatt og alle vet at vi har en utfordring i bransjen, svarer Silje. – Nå handler det mer om konkrete løsninger, og en av dem er å gjøre musikkjournalister mer bevisst rundt sitt språk og eventuelle kjønnede termer. Nå fins det en uoffisiell «Vær varsom»-plakat for akkurat det og den ble vist frem under «Språk i musikkjournalistikken».

Jeg trodde egentlig jeg var helt innafor, men ble altså satt kraftig på plass av Bendik på grunn av «balle»-uttrykket mitt, som jeg ikke skal prøve å forsvare. Ennå. Men verstingene skriver fremdeles altså om «jenteband» og «kvinnelige artister». Hvordan reagerer Bendik selv når kjønn blir en stor del av journalistens vinkling?

Bendik04– Det er sårende, uavhengig om det er meg som intervjues eller anmeldes eller om det er noen andre artister eller band som blir det. Det er jo helt idiotisk at det er sånn. Elsket eksemplet Joacim Lund kom med under «Språk i musikkjournalistikken» da! Altså: Journalister skriver «jenteband» hvor som helst og når som helst, men når ser du «homoband» eller «jødeband»? Aldri. Det er samme greie.

Jeg har dog lurt på en ting omkring dette med aliaset til Silje Halstensen;  Hvis navnet «Bendik» ble valgt for å komme ut av kjønnsstereotypien, vil det ikke skape mer oppmerksomhet rundt kjønn når en kvinne opptrer under et mannsnavn?

– Jeg var 18 år og tenkte «fuck dette, jeg orker ikke å være hun der jenten med gitar som høres ut som Ingrid Olava lengre, jeg vil bli møtt på samme måte som mine mannlige kolleger». Jeg tenkte ikke så langt som at jeg plutselig kom til å snakke mer om kjønn enn om musikken jeg lager. Derfor er det så deilig å snakke med journalister fra utlandet, fordi de i all hovedsak vil snakke om musikken min. Mer av det! Ble så satt ut sist av alle spørsmålene rundt min egen komponering at jeg ikke visste hva jeg skulle svare – det var da jeg innså at jeg faktisk nesten aldri blir spurt om det her hjemme.

På dette punktet i intervjuet går det opp for meg at det jeg har sagt til meg selv at jeg ikke skal gjøre likevel har skjedd: Jeg intervjuer en «kvinnelig artist» om «kjønn og sånt», men det er jo tydelig av Halstensen synes det er et viktig tema, og det virker ikke som om hun hater å snakke om det. Som hun selv svarer da jeg spør henne om det finnes områder hvor det å være kvinne er friere og bedre enn å være mann: – Jeg tror ikke det fins. Hvor skal jeg begynne. Vet ikke. Dette kan jeg snakke om i timesvis.

 

Bendik på by:Larm. Foto: Mohammad Ataey

Bendik på by:Larm. Foto: Mohammad Ataey

Men siden vi allerede har konstatert at døgnet har for få timer, og at Bendik heller bør fokusere på å skrive musikk enn å prate med meg, setter vi dvergsignalet i «varsom kjøring tillatt» og skifter over i et annet spor (sorry for alle togreferansene!).

Mellom sitt første og andre album gikk Bendik fra å være et band til å bli en artist. Artisten Bendik har fortsatt et backingband med faste musikere, men de heter altså ikke Bendik, sånn som de gjorde før. Jeg er faktisk litt forvirra, og må spørre Silje hvorfor kasta hun ut bandet, når hun likevel skulle ha et band?

– Jeg har aldri kastet ut bandet, sier Silje diplomatisk. – De valgte å gjøre noe annet og sånn er det. Da måtte jeg ha nye musikere og jeg er veldig glad i de jeg nå får lov til å jobbe med. Jeg har alltid vært Bendik og det var mer en felles avgjørelse at vi skulle gå inn i første utgivelse som band enn at vi faktisk var bandet Bendik. Det må understrekes at jeg hadde aldri vært der jeg er i dag uten de musikerne jeg hadde på første utgivelse, ei heller de jeg jobber med nå.

Hvordan ser fremtidsutsiktene ut for Bendik?

– De ser kjempebra ut. Er i gang med neste album, skal ut på sommerfestivalturné og har mange spennende planer fremover. Nå blir det!

Kommer du til å fortsette med hjerteknusende dyster og mørk elektronikarock, eller kommer det en plate med låter om reker og hvitvin på brygga til sommeren?

– Hjerteknusende for alltid!

Hvem er kulest av deg og Anja Elena Viken?

– Anja Elena Viken er definitivt den kuleste. <3

bendik-2

Bendik på by:Larm. Foto: Mohammad Ataey

Sjekk ut Bendik på Spotify, eller kjøp plata! Bendik rocker ba… Som faen! 

Av Håvard Margido Aspen

Konsertbildene er hentet fra Deichmans musikkblogg.