Design: Remi Juliebø / Painbucket

Design: Remi Juliebø / Painbucket

EuroTrash sitt debutalbum Live Slow, Die Old åpner akkurat som en hvilken som helst annen pop-punkplate, og fortsetter og avslutter akkurat som hvilken som helst annen pop-punkplate. Den inneholder pop-punkriff, pop-punkgitarer, pop-punkbass og pop-punktrommer, alt glattet ut med en fin pop-punkproduksjon. Tekstene handler om vanlige pop-punkting, som jenter i Doc Martens-sko, dårlige kompiser, tenåringsangst på Toten, og puling. Synes du dette hørtes dølt ut, så synes du sikkert pop-punk er noe dritt, men hvis du digger Offspring, Green Day og Blink 182, så skal du ta en lytt på disse gutta!

EuroTrash01Bandet ble danna på Toten i 2009, og hvis mine Google-søk har ført meg til sannferdige kilder på Internett, så ligger alderen på de fire bandmedlemmene sånn cirka litt over den norske myndighetsalderen, noe som gjør dem absolutt berettiget til å spille energisk punkrock med finger’n i været. Jeg har lenge savna et norsk band i denne sjangeren som klarer å matche sine amerikanske onkler, men nå trur jeg vi har fått dem! Live Slow, Die Old står ikke tilbake for noe som har kommet fra USA de siste 15 åra, både når det gjelder selve låtene og framføringen av de. Vokalen til Anders Nordengen er akkurat passe schtøgg og gi faen-aktig uten at det blir påtatt, og energien i bandet ligger godt utenpå, til tross for den noe glatte produksjonen. Jeg kunne godt ha tålt litt mer gitarbrøl i front, men der er vel sånn unga liker’e i dag! Bassen til Petter Veisten må også trekkes fram som et fabelaktig eksempel på hvordan pop-punkbass skal høres ut: Enkelt, tøft og med plekter! Hadde jeg vært 15 igjen, hadde nok EuroTrash vært mitt nye norske favorittband, men siden jeg er 32 med unger og enebolig må jeg nok nøye meg med å si at EuroTrash er et jækla kult punkband med de helt riktige inspirasjonskildene!

Terningkast: Tim Armstrong sin hanekam

Live Slow, Die Old  er spilt inn i Caliban Studios, mikset av Nick Terry (Turbonegro, Rumble in Rhodos, Serena Maneesh) og mastret av Ray Staff (Led Zeppelin, The Clash, Muse). Utgitt på Hakaslepp Records

Av