940862_509223399248975_2463607125285549094_nThe Dogs med Kristopher Schau er klare for Tons of Rock med sitt fjerde album i baklomma, Swamp Gospel Promisesderes fjerde album på like mange år. De bruker etter sigende kun fem dager i studio per plate, noe som hører til sjeldenhetene i våre dagers musikkverden. Men i gamle dager, da rock faktisk betydde noe og bra band kom rekende på en frøloff med majones like ofte som Jimi Hendrix bytta gitar var dette heller normen. The Doors brukte 5 dager på debutplata si, Led Zeppelin ga ut fire av verdenshistoriens beste plater på tre år, og The Stooges skrev halvparten av førstealbumet på en kveld. Nå skal jeg ikke trekke så veldig mange paralleler mellom Schau og legendene fra 60- og 70-taller, men tempoet i utgivelsene er jo noe som lutker av fordums tiders storhet. Og kvaliteten er ikke så verst heller! Men hva er det som gjør at dagens rockere bruker tre år på å spille inn ei lita plate? Skal ikke rock være enkelt og rett i fletta?

Schau: Er ikke så oppttatt av hva de andre driver med egentlig. Hvis de har lyst til å stå å trøkke i studio i månedsvis så værsågod. Vi har hverken råd eller tid til den driten der. Vi lager låter absolutt hele tida, og de beste av dem haster det for oss å få ut på plate. Skulle vi stått og gnura på småpell, så hadde vi antagelig vært oppløst for lenge sida. Det flinkisjåleriet der er sikkert gøy for noen, men for min del er livet for kort.

Ruzt: Hva er forskjellen på The Dogs og andre band du har spilt i, som Datsun og Cumshots? Da tenker jeg ikke på det musikalske nødvendigvis, det kan man jo høre sjøl, jeg tenker mer på låtskriving, innspilling, sammarbeid osv.

Schau: I Cumshots lagde jeg jo ingen låter, bare noen melodilinjer her og der, så det er vel Datsun det er mest nærliggende å sammenligne med. Hmmm, vanskelig å si. Datsun var jo en del av skandirocken, og kanskje litt mere bundet av regler på et vis. Det skulle liksom være fyll, flammer og kvinneforakt for alle penga. Med Dogs kan man kose seg litt mer med alvoret Også er det jo dette med at alt spilles inn live nå selvfølgelig, som jeg kjenner er en formel jeg har vanskelig å se for meg å noengang skulle slutte med. Det er jo så inn i hælvete mye mere tilfredstillende enn den evinnelige terpinga man dreiv med i gamle dager. Låter bedre gjør det og.

Foto: Malin Nilsson Schau

Foto: Malin Nilsson Schau

Ruzt: Du har mange historier fra rockelivet (har hørt på «Alt du sier er feil, Espen»), hvordan er rockelivet nå som du begynner å bli gammal? Og er det litt trist å tenke på at dagens musikere drikker mindre enn før?

13267722_568208590017122_8151424860021155792_nSchau: Haha, knær og rygg er jo de som klager mest. Utover det så er det nesten kliss likt synes jeg. 8 mann i en ihjælprompa bil som kjører, bærer og spiller der folk måtte ønske å ha oss. Forskjellen på nå og 1996 er nesten minimal. Til og med hyrene er identiske.

Ruzt: Også musikkpublikumet har roa seg synes jeg. Mye folk som står med ølen i hånda og nikker forsiktig mens de ser seg rundt i lokalet for å sjekke om det er noen andre kule folk som synes det er greit å digge litt. Prøver du å få til en moshpit i Halden? Kan daffe publikumere ødelegge energien til bandet?

Schau: Det er det samma for oss, altså.. Klart, kan vi velge så går vi for kaoset. Folk som vræler, skriker og denger løs på hverandre foran scena gjør noe med stemning PÅ scena og, men det er ikke noe vi går og sturer over hvis det ikke skulle skje.  

Ruzt: Hvilke andre norske rockeband er du gira på?

Schau: Siden festivalen er i Østfold får vi holde oss i fylket og si Göttemia, Warp Riders og Sweden.

tonsofrock3

The Dogs spiller på Tons of Rock på fredag. Sjekk ut Swamp Gospel Promises på Spotify og sånt, og kjøp merch så Krisopher blir rik og slipper å lage podcast for Dagbla’!

Av Håvard Margido Aspen