Cobain under lupen.

cobain01Regissør Brett Morgan har skapt et nært, usensurert og skremmende portrett av en individualist. Vi følger Kurt Cobain gjennom oppvekst, tenåringstid og hans få år i rampelyset. Med i denne dokumentarer er alle de personene som stod Cobain nær og de er alle med på å gi nyanser til enigmaet Cobain.

Filmen er en vellykket montasje over et trøblete liv som vi får se brutalt nære. Fortellergrepene som er gjort bidrar til å gjøre filmen underholdene og aldri for sær. Her må regissør Brett Morgan hylles for å ha krydret filmen med gode intervjuer, kassettopptak, hjemmefilmopptak fra Love/Cobains barneoppdragelse og intervjuer fra Nirvanas storhetstid som i alle montasjene må sees med nytt lys. Det er en imponerende innsamling som Morgan har stått for og det er forståelig at dette arbeidet har tatt flere år. Spesielt vellykket er alle animasjonene som er dirkete hentet fra Cobains dagbok, men gitt nytt liv av animatørene Stefan Nadelman og Hisko Husling. Animasjonene fungerer som kunstpauser i historiefortellingen og bidrar til en annen form for innsikt i loneren Cobains dagdrømming. Husling og Nadelman har også tegnet flere av de direkte pinlige tenåringserfaringene til Cobain, blant annet hans første seksuelle opplevelse. Alt blir drevet fremover av Cobains egne lydopptak. En sterk, intim og forstyrrende historie som er mesterlig sammenfattet av montasjemesteren Morgan.

Kurt Cobain of Nirvana (Photo by Kevin Mazur/WireImage)

Kurt Cobain of Nirvana (Photo by Kevin Mazur/WireImage)

I det hele tatt er dette upolerte bilde av en utvilsomt talentfull, men veldig trøblete ung mann tidvis vondt titting. Det å se Cobain så heroinfjern at han knapt greier å forholde seg til datteren sin er et grelt utrykk på en sjel som fulgte opp løftet han ga selg selv i tenårene: ”So I decided to self medicate myself”. Det er mye psykologimat for spesielt interesserte her, men filmen er også en inngangsport inn i Cobains musikktalent. Vi får se hva inspirasjonskilder som Melvins, Black Flag, Pixies, Red Kross og Iggy Pop har hatt å si for en som ble sugd inn i alternativ rock når han desperat trengte noe å identifisere seg opp mot. Rørende er det å høre vennskapet mellom Melvins-gitarist Buzz Osbourne og Cobain utvikle seg. Osbourne lærte Cobain å spille gitar og ble en slags mentor i Seattle for den talentfulle musikeren. Litt skuffende er det at Dylan Carlson er utelatt. En god venn og medmusikant som visstnok har hagla Cobain skjøt seg med hjemme.

Montage of Heck er en veldig underholdene dokumentar som farger bildet av en av rockens tapte sønner på en fortreffende måte. Portrettet er en nærgående, detaljrik og tragisk skildring av en varslet selvmord som berørte en hel musikkverden i 1994. Her er du flue på veggen i låtsnekringa på gutterommet og du får simpelthen se utviklingen til en av de største stjerne på 90- tallet. Det er en prestasjon.

Av Sjur Aaserud

biff logo