Panoramas boks – mann og maskin

808-film-poster-2015-sxsw-billboard-510Here`s a little story I got to tell….”

Hvem hadde trodd at en trommemaskin hadde nærmest større innflytelse enn selve artisten?

Det retoriske spørsmålet er selvfølgelig en overdrivelse, men etter å ha sett ”808” av Aleksander Dunn er spørsmålet verdt å reflektere over. Det er selvinnlysende at Public Enemy aldri hadde blitt det de ble uten den lille japanske dingsen. Beastie Boys og produsent Rick Rubin kan takke trommemaskinen for et tidlig puff i riktig retning. Lista fortsetter og fortsetter. Dunns bunnlinje i denne filmen er at Rolands 808 utgjorde det samme glidemiddelet for 80- og 90-tallets musikk som heroin og kokain i foregående tiår. Hva er så denne filmens hovedrolleinnehaver for en underlig gråsprengt en?

Roland TR-808 Rhythm Composer var en av de første programmerbare trommemaskinene. Han ble lansert av Roland tidlig på 1980- tallet. Og som svartedøden grep tak i Europa i sin tid, så formerte Roland TR 808 seg relativt kjapt og satte inn dødsstøtet for rock som utover 80-tallet blir såpass ondartet og vanskapt at den ender opp død; les: puddelrock. Med ”Planet Rock” av uberkule Afrika Bambaataa kan en trygt si at verden ikke ble den samme igjen. Men hva var Bambattas magiske medisin? Det ville Marvin Gaye, David Byrne og et lass med andre verdensstjerner finne ut av. En ondarta/godarta (stryk det som ikke passer) parasitt var kommet for å bli. Se Dunn`s ”808” og du vil aldri ha det samme forholdet til ”Sexual healing” igjen.

800px-Roland_TR-808_large

For en musikkinteressert så er ”808” et stykke musikkarkeologi. Her graver Dunn ned til kjernen av sjangertilkomster og det blir ganske tidlig forklart av lille 808 at det er rytmene som ligger til grunn for det meste av nyvinninger på 80- 90-tallet enten og det er ”drum`n bass” eller Detroit techno.

Et av filmens høydepunkter er når Adam (Ad- Rock) Horovitz i Beastie Boys mimrer over valget han hadde hos byttehandleren: Rickenbacker eller 808. Og hvordan var det egentlig produsent Rick Rubin fikk reversert beaten i ”Paul Revre”? (Licensed to Ill). Filmen er pepret med gode intervjuobjekter som forteller historiene bak scenen og hvordan denne lille trommemaskinens bruksmåter har utviklet seg i takt med musikkhistorien. Mye av den musikken vi har lært oss å like og elske har et spøkelse i maskineriet.

Av Sjur Aaserud

biff logo