BIFF 2014 – Super Duper Alice Cooper

image2

BIFF_2014_logo_hvit_2Digger du Alice Cooper, så kjenner du sikkert historia. Vincent Furnier, som var hans egentlige navn, vokste opp i Detroit og Phoenix. Faren var prest, og Vincent var langdistanseløper på high-school. I 1964 startet han og noen kompiser et Beatles-coverband og kalte seg The Earwigs, etter Beatles-parykkene de brukte på scenen. Noen navneskifter og mislykkede konserter senere, sto bandet Alice Cooper på scenen i Detroit og spilte for 10.000 mennesker.

Filmen Super Duper Alice Cooper fokuserer tungt på oppstarten og veien til suksess de ti første årene. Vi får historien om tilblivelsen av bandet, om platekontrakten med Frank Zappa, vi får kylling-historien, møtet med Salvador Dali, og Alice sitt brudd med bandet i 1974. Deretter skifter fokuset fra musikken til Coopers rusproblemer og gjenoppstandelse som rusfri suksessartist på midten av 80-tallet. Noen vil kanskje savne historien om Trash-albumet fra 1989, samarbeidet med Slash, Rob Zombie og Ozzy fra 90-tallet, og kanskje noen til og med gjerne skulle sett noe fra 2000-tallets industrimetalplater Brutal Planet og Dragon Town. Regissør Reginald Harkema forklarer valget om å avslutte dokumentaren i 1986: – Hva skulle vi dekket etter det? «Jeg våknet opp, spilte golf, spiste lunsj, handlet på H&M»? For oss var det enkelt. Det var 1986.

413873.jpg-c_640_360_x-f_jpg-q_x-xxyxx

For oss hardcore Alice Cooper-fans er det ikke mye nytt å hente av informasjon. Vi vet hva som skjedde med den høna, vi kan legenden om oujia-brettet, vi vet at den ikke er sann, vi vet hva Bob Ezrin gjorde for bandet, og vi vet at Alice omtrent drakk seg ihjel sammen med Bernie Taupin. Men denne filmen er så fordømt forseggjort at det er en fryd å se på! Det brukes gamle fotografier på en helt briljant måte, arkivopptak vi ikke har sett før, og lyd og bilde er så perfekt restaurert og satt sammen at det er som å se en drøm. Og det aller beste: Det er ingen «snakkende hoder» mot svart bakgrunn. Alt vi ser er arkivopptak og animerte stillbilder av band, av samarbeidende artister, av Amerika på 60- og 70-tallet. Og for de som ikke er hardcore Alice Cooper-fans, så er det en fascinerende historie om en av verdens største rockestjerner som fortelles på det mest smakfulle viset en rockedokumentar noensinne er blitt laget.

large_Super-Duper-Alice-Cooper_web_2

Sam Dunn, den irriterende blondina fra Metal: A Headbanger’s Journey, er med som forfatter og regissør av filmen, men heldigvis slipper vi å høre stemmen hans som voiceover, for hele historien fortelles av de involverte parter: Alice selv, hans mor og søster, manager Shep Gordon, Dennis Dunnaway og Neil Smith fra det originale bandet, produsent Bob Ezrin, ja tilogmed Elton John og Jonny Rotten!

Dette er, til tross for lite nytt materiale, den beste musikkdokumentaren jeg har sett, iallefall visuelt. Og hvis du ikke er Cooper-ekspert, men interessert i å vite litt mer om fyren med den originale liksminken, er dette absolutt et must! Ja, den er et must for alle andre også forresten…

Super Duper Alice Cooper kom ut på BluRay i sommer, men nå har du altså sjansen til å se den på stort lerret på BIFF! Mandag 29.09 kl 21:15 på Røkeriet er siste visning, så løp og kjøp!

Av

Super-Duper-AC

2 Kommentarer

  1. Alice Cooper er ved siden av Elton John verdens beste mannlige artist, spør du meg. Elton er kåret av Billboard som det, etter det jeg vet. Jeg er megafan av begge. Elton Johns genierklærte periode (særlig) på slutten av 60 tallet og hele 70-tallet, utlikner Alice Cooper med på ulikt vis å være et ubestridt ener innenfor sin genre på 60,70,80,90,2000-tallet-, og fremdeles. I tillegg til hardrocken, har han ekstremt mange fine- ja si vakre- Rock Ballader. «You and Me», og særlig «Every Women Has A Name», for å nevne et par av sistnevnte kategori. Jeg har vært blodfan av begge siden jeg oppaget han på 70-tallet, og var det noen jeg skulle ha møtt, så var det ham. Jeg valgte å bli advokat, alle hater jo advokater, særlig når man ikke er frisk, jeg møtte veggen der. Ingen synes det var kjekt å se meg…Jeg har imidlertid musikkinteressen og kunnskapen der. Skulle valgt musikk som karriereveg, det er for sent nå (er snart «bare» 52 år). Jeg har 3 000 cder som jeg har alfabetisert, og jeg har kjørt disse og annet lånt etc. inn på Itunes- biblioteket ogfforeløpig også en ekstern harddisk, med i alt ca 21 000 alfabetiserte cder som jeg gradvis overfører til Itunes biblioteket mitt. Jeg er både hardrock fan og «pop fan» med mer, bare det er bra musikk. Har vel en god magefølelse der…

    • Jeg måtte like Elton John i smug på ungdomsskolen Yngvar! Var ikke lett å være i punk- og hardrockgjengen og forsøke å si at Elton John faktisk er ganske tøft… Ble selv kjent med Alice Cooper først på begynnelsen av 90-tallet, med platene Trash og Hey Stoopid, men det var først da jeg hørte Billion Dollar Babies at jeg ble fan! Fortsett å følg med på siden vår, og lik oss gjerne på Facebook også, så lover jeg mer stoff om Alice (og kanskje Elton?) i fremtiden!

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published.

*

© 2017 Ruzt.no

Theme by Anders NorenUp ↑