FOLKET KREVER LISTER!

Vi i Ruzt forsøker å gi dere kvalitets-intervjuer med våre favorittband, aktuelle plateanmeldelser, dypdykk i subsjangere og historier om glemte rockehelter, men det dere aller helst vil ha er lister! Så her kommer den, Ruzt-reaksjonens 2014-liste!

KB sine topp 5 metalutgivelser i 2014:

kåbe003

Metallnissen fra Jotunheimen – Kåbe Hus

PrimordialPrimordial – Where Greater Men Have Fallen
Irske Primordial kom med ny plate på slutten av året, men den klatrer kjapt opp i toppen av lista. Et band som ikke skuffer. Episk black metal med folk-elementer kan vi kalle det, og alt her er så solid og gjennomført som Primordial pleier å gjøre det. Den har enda ikke overskygget de to forrige platene, men du verden, dette er bra. 
http://open.spotify.com/track/0xsc68Mozt4PuX4TKvncFN

morbid dimensionsExecration – Morbid Dimensions
Norges nye vinnere i konkurransen death metal. Snodig, utfordrende, brutalt og episk. Denne blir huska.
http://open.spotify.com/track/5bEsLZpwaE2ooAEQBe7F4B

 

Bolzer-SomaBölzer – Soma
Dette bandet har vi hørt i hjel de siste åra, og det er fremdeles brennaktuelt. Et bevis på at det går an å plassere seg i en sjanger, men alikevel gjøre noe unikt og nytt. Rimelig klar for en fullengder nå. 
http://youtu.be/6qYVNcmZyLc

Black magicBlack Magic – Wizard’s Spell 
Norges beste heavy metal-band? Det er en litt ujevn blanding av episk heavy metal, førstebølge black metal, thrash og andre greier her, og stemningen er til å få gåsehud av. 
http://youtu.be/dwK-PNb_iqQ

Songvar Elds og OreiouMisþyrming – Söngvar elds og óreiðu
Black metallen på Island brer om seg. Atmosfæren her er iskald og stormfull. 
http://youtu.be/WnrvqB4Nl2Y…

 

Sjekk også ut: 
Morbus Chron – Sweven

Behemoth – The Satanist
1349 – Massive Cauldron of Chaos
Spectral Haze – Spectral Haze
The Deathtrip – Deep Drone Maste
Purson – In the Mean Time EP  
Tempel – On the Steps of the Temple 
Thaw – Earth Ground
Ranger – Shock Skull
Purple Hill Witch – Purple Hill Witch
Old Man Gloom – The Ape of God I & II
Diskord – Oscillations

 

Bjarte Malums topp 5 alt i 2014:

Bjarte001Hardcorenissen fra Danmarksplass – Bjarte Malum

Jokke Stopp1. JOKKE – STOPP! (SISTE SKIVE FRA GRAVEN)

Ja, greier de å begrense seg nå da, de gjenlevende vennene etter Joachim Nielsen, så er dette et ypperlig punktum. Live-opptak, alternative versjoner, demoer og tidligere uutgitte låter på CD, vinyl og DVD pakket inn i et hefte med besnærende tegninger av broren Christopher Nielsen, avisutklipp og anekdoter fra ovenfornevnte venner, alt i en solid boks gjør dette til Årets Norske Rockeprodukt.

Jokke’s Facebook

kanalrock2. KANALROCK, HORTEN

To dager med punk, hardcore, sol, bading, vakre mennesker, fotballcup, digg mat og kjentfolk. Og i Horten av alle steder. Asta Kask, Mimikry, Barren Womb, Valentourettes, Buzzcocks, ja til og med Anti-Nowhere League hadde man fått over dammen. Jeg kalte det liksågodt for Punkerens Paradis. Retur til neste år garantert.

ohnesorg3. OHNESORG – LIVE & EP

Lavmælt, nerdete og politisk visesang-trio fra Oslo som innspillings-debuterte i fjor men først dukket opp under radaren min i år. Bemerket seg med en vakker, intim og altfor koselig utekonsert på Bergen Kaffebrenneri på seinsommeren. Kanskje ikke noe for den typiske Ruzt-no-leseren. Kanskje du derfor burde sjekke det ut?

Ohnesorg sin konsert var en del av en 2-dagers greie jeg var med å sette opp på Bergen Kaffebrenneri, som forøvrig også var meget bra. 

1502897_871117009585308_6807642542227905240_o4. SILVER LIVE @ GARAGE 29. DES

Sølvguttene stod endelig opp igjen fra en litt for lang hiatus i sommer og nå var endelig turen kommet til Bergen. Det kunne virke som om bandet aldri hadde vært vekke og egentlig bare fortsatte der de slapp; på toppen av den norske punkrock-tronen. Kvintetten makter å fenge begge kjønn, både undergrunn og menigmann, skeptikere og religiøse, punkere og streitinger. Når man i tillegg er knusefet live og har en etterhvert solid bak-katalog, er det ikke mye mer enn å gjøre enn å bøye seg i støvet og håpe på en overbevisende fullengder til neste år. Min anmeldelse av konserten her.

longboards5. THE LONGBOARDS @ VICTORIA TORS 11. DES

The Longboards er fire av bergens kanskje flinkeste musikere som er kommet sammen for å reise tilbake til 50-tallets instrumentale surf-scene. Og de gjør det med såpass glans at det bare er å lene seg tilbake og nyte showet. «Julesurf v3.0» på Vic’en i år var bare 2. gangen jeg har fått sjangsen til å oppleve de live men det blir langt fra den siste. Fra den tonesettende julesang-introen til «Apache»-avslutningen med gjestegitarister satt samtlige fremmøtte enten måpende eller appaluderende i begeistring for dette surfrock-monsteret. Fredrik Vogsborg, Ole G. Eikeland, Tor Erik Solem og Eirik Utne burde reist på verdensturné i Norge og vist frem hvor et par skap skal stå. Ikke la det gå et helt år til neste gang da!

Boblere:

KVELERTAK @ USF VERFTET 6.FEBRUAR – maktdemonstrasjon

TARMER-AID FOR FILLIPINENE @ FOLKENS 22. FEBRUAR – Tarmer gjenoppstod for én fantastisk kveld

De tre BDIY-arrangementene våre på Folkens denne våren: LUCKY MALICE, BOKASSA & SVERM @ FOLKENS 1. MARS, BDIY 2-ÅRS JUBILEUM @ FOLKENS 15. MARS og JEROAN DRIVE, ONDT BLOD & FEILFØDT @ FOLKENS 30.MAI.

Margidos 5 norske favoritter 2014:

håvard004

 Karsknissen fra Salhus – Håvard Margido Aspen

1374790_666815196684268_1658364965_nSPIDERGAWD – SPIDERGAWD

Året åpna bra for fans av Motorpsycho og deres utallige sideprosjekter. Først ute var Per Bortens nye hjertebarn, Spidergawd med Bent Sæther på bass og Kenneth Kappstad på trommer, samt Borten sjøl og Rolf Martin Snustad på dyp, brumlende barytonsax. Som langtidsfan av Bortens tidligere prosjekter var dette en strålende start på et godt norsk musikkår, og plata skuffet ikke på noen måter. Alt fra platecover til produksjon var akkurat så bra, tøft og trøkkete som man kunne håpe på fra denne gjengen. Konsertene med bandet var til og med så bråkete at kulturledelsen i landets småbyer truet med sanksjoner! Ny plate kommer 15. januar, og æ glær mæ! Intervju med Per Borten HER!

behindthesunMOTORPSYCHO – BEHIND THE SUN

Halvannen måned etter Spidergawds debutalbum, kom Motorpsycho med sin oppfølger til fjorårets «Still Life With Eggplant» med svensken Reine Fiske som gjestegitarist. Denne plata er Motorpsycho sånn som jeg liker dem best, et jævla bra rockeband uten noen grandios plan. 9 låter i bandets etterhvert godt utviklede og lett gjenkjennelige lydbilde med masse gitar-øs og kreativ crazynes, spredd utover en delikat vinylutgivelse. Intervju med Bent Sæther HER!

PromoImageHEDVIG MOLLESTAD TRIO – INFANT TERRIBLE

En annen gjeng som driver med gitar-øs-pøs er Hedvig Mollestad Trio. Årets utgivelse er en knalltøff jazz-rockplate hvor Frank Zappa og Black Sabbath har hengt over studio som tjærebredde muser. Jazza nok for flanellskjortegjengen på Griegakademiet, rocka nok for skinnjakkegjengen på Garage! Intervju med Hedvig sjøl HER!

bendikBENDIK – NO GÅR DET OVER

Akkurat i tide til årets høstdepresjon kom Bendik ut med sitt andre album (og sitt første som soloartist; Bendik heter egentlig Silje Halstensen). Bendik lager vakker, mørk, intens og gåsehudframkallende pop med fuzzgitar og synth i en blanding av støy-rock og synth-pop med bergensk vokal, som får hjertet mitt til å smelte som en klump av iskaldt kvikksølv.

herfra til i morgenANJA ELENA VIKEN – HERFRA TIL I MORGEN

Plata vi har venta på! Anja Elena hadde spilt inn denne plata og var klar for release før milten eller hva det nå var nesten sprakk eller hva som nå skjedde og hun ble skikkelig, skikkelig syk. Dette kan du lese mer om i BA, BT, Dagbladet, VG, Hardanger Folkeblad og Arnaposten. Her på Ruzt kan du lese om musikken, tekstene og plata, som jeg mener er årets aller beste utgivelse uansett sjanger, kjønn eller nasjonalitet! Min fulle plateanmeldelse finner du HER!

Verdt å nevne:

Maroder – Kom inn, slipp meg inn

Major Parkinson – Twilight Cinema

Johndoe – Sosialt Liv

Skambankt – Sirene

The South – The further out you get

AUDUN Tvetene sæter sine topp 3 album og 1 konsert 2014:

audunsæter

Necronissen fra Leikanger- Audun Tvetene Sæter

MorbusMorbus Chron – Sweven
Disse unge svenskene har blitt enda bedre! I likhet med andre unge svenske metallband om dagen har de lagt til litt mer goth-rockvibber og melodi i sin ellers ganske så retro deathmetal og det funker veldig bra! Skiv
en er mørk og utrivelig men også spennende med finurlige strukturvalg og temposkifter.
http://open.spotify.com/album/3Cr9wXHP7u3EejI1Bo9yQQ

haraballHaraball – Half tux
Haraball har forandret seg lite siden forrige album og godt er det! Rett frem klassisk hardcore uten noe tull. Lydbildet er både agressivt og fengende og man blir glad og gira av å høre på!
http://open.spotify.com/album/3Cr9wXHP7u3EejI1Bo9yQQ

Black magicBlack magic – Wizard’s Spell
A-siden på denne tolvtommeren er glatt noe av det tøffeste jeg har hørt av norsk heavymetal! Strålende gammel heavy med autentisk stemning. B-siden er demoen fra 2010 som er mer oldschool black/death men det låter forferdelig ondt og tøft og det er flott å ha denne i på skikkelig format.
http://youtu.be/4I2QReq_MtI…

Foto: www.roybjorge.com/

Foto: www.roybjorge.com/

Wardruna på Blastfest 22 februar.
Jeg hadde aldri sjekket ut Wardruna for jeg gikk ut ifra at det var daff ambient. Derfor ble overraskelsen stor da jeg tilfeldigvis stilte meg opp for å se noen låter av de under Blastfest i februar. Selv om Ambientvibbene var selvfølgelige i lydbildet var det mye mer organisk med med mye vokal, rytme og et kobbel med vanlige og uvanlige instrumenter. Man kan si det var som å høre på en slags gammelnorsk Dead Can Dance. Jeg fikk gåsehud og sto hele konserten igjennom, jeg håper jeg får sjansen til å se de igjen iløpet av 2015.

Knut Gigstads Topp 5 2014

bastard

Selveste gammelnissen fra Lillehammer – Knut Gigstad

EyehategodEyehategod – Eyehategod

Det skortet ikke på sterke utgivelser fra New Orleans dette året. Alle de store bandene ga ut skiver på vårparten og siden Goatwhore er det eneste bandet som skiller seg markant ut, så var det kanskje soleklart hvem som skulle stikke av med seieren, men den gang ei. Eyehategod overrasket meg noe enormt, for jeg trodde ikke jeg skulle like denne skiva så godt som jeg gjør. Formelen de bruker er velkjent; Skriv noen låter om dekadens og selvhat, bland så inn autoritetsforakt og stem ned som bare faen, så det er så skittent og skranglete at fylliken som bor i nabolagets monitor stikker av. Den andre suksessformelen de bruker er det som NOLA-bandene er flinke til og det er å få inn bluesdrivet og noe annet lokalt. Det er tjukt og relativt polert, men det er noen låter det skriker honkey tonk av. Det er de seige låtene som igjen er kjennetegnet på platen, men det er også noe solid skitten hardcore i form av åpningsporet Agitation! Propaganda! og Framed to the Wall. Det kan kanskje smake litt C.O.C – worship av de låtene, men er det til å unngå innenfor sjangeren? Det som er det vinnende argumentet for skiva er at det er en plate med total overbevisning. Det virker som om den spjæle eks-junkien Mike Williams har tatt all den frustrasjonen og alt det sinne som har bygd seg opp og spydd det ut på denne platen. Spotify:   Eyehategod – Eyehategod

8_5_Murder-City-DevilsThe Murder City Devils – The White Ghost Has Blood On It’s Hands Again

Det eneste jeg visste om The Murder City Devils i forkant var at det er et av Big Business-trommis Coady Willis første band. Platen snubler litt klønete inn i ditt liv og har nesten et lynne som en landsby-fyllik.  Platen begynner skrikende, før den går gjennom alle tenkelige stemningskifter som kjent under solen. Det er tapt kjærlighet, fortapelse, glede og tap, alt i takt til en musikk som du trodde du ikke skulle høre igjen, eller la meg si det på en annen måte. Musikk du aldri trodde du ville høre så bra fremført igjen. Det er en vokal som er så rusten og skjærende at du lurer på hvordan noen kunne tenke på en karriere innen musikk med noe som kan virke som et handikap. Musikken kan virke enkel, men den er fremført med nådeløs presisjon og det er kynisk og nådeløs bruk av orgel gjennom hele platen og det er det ekstra piffet som gjør den så bra. Hvis denne platen hadde vært eldre, så hadde den kjøpt en øl til deg på byen. Sjekk spesielt ut låten Non-Participation. Spotify: The Murder City Devils – The White Ghost Has Blood on Its Hands Again

white lungWhite Lung – Deep Fantasy

Bandet spilte på Revolver i november og det er godt mulig at det er viden kjent for de fleste av dere, men jeg har bare kjent til bandet siden 2012. Da leste jeg om de i sammenheng med FIDLAR og det tror jeg var under RisingPitchfork. Det er ikke noen umiddelbare likhetstrekk mellom bandene, annet enn at de tilhører samme sjikt, White Lung er derimot ikke party og kokain. Det er tre damer og en kar fra Vancouver og de er fly forbanna. Ikke unaturlig har de blitt beskrevet som punk og Riot grrrrl. I og med at punk er scenen de har utspring fra, så er ikke det så merkelig og det samme gjelder forsåvidt den andre merkelappen, men det er også litt kvelende. Er det på grunn av at det er tre damer i bandet, at det synges om ting som opptar damer og at vokalen til Mish Way kan høres ut som Courtney Love? For meg er dette først og fremst en knakande god rockeskive som er kjapp, melodiøs og sint. Jeg tror den lengste låten klokken inn på 02:47. Det kommer mye bra ut av Canada om dagen og dette er definitivt et av lyspunktene. Spotify:   Unknown Album

TriptykonTriptykon – Melana Chasmata

Triptykon live og plate er to forskjellige greier. Jeg har sett de live to ganger og det er ikke to konsertopplevelser som jeg trekker frem på byen. På plate derimot greier de som regel å treffe blink. Du vet som regel hva det kommer til å gå i. Det kommer til å være tungt som en blysko, det kommer til å være en vegg av melankoli og du kommer til å høre den umiskjennelige vræl-gulpinga fra Tom G. Jeg blir derimot tatt på senga av hvor bra det er. Første låt treffer deg i trynet, mens andre er tunge, men spiller mer på det melankolske. Det er et fantastisk samspill mellom det vakre og det stygge og det er nesten ingen andre som gjør det like bra som Triptykon. Spotify:  Triptykon – Melana Chasmata

morbid dimensionsExecration – Morbid Visions

I mine øyne er dette den beste norske metal utgivelsen i år.  Det har vært mange gode utgivelser fra inn og utland dette året. Misforstå meg rett, denne er ikke på lista kun fordi den er norsk. Den er så knakanes god at den konkurrerer med andre innovative metalband og da innenfor det ekstreme, at det er med viss stolt nasjonalfølelse jeg skriver om denne platen. Ekstrem metal er ikke nødvendigvis enkelt å spille, men mye av trikset i dag går på finne et genuint uttrykk som i tillegg er fett. Da begynner vanskelighetsgraden plutselig å stige litt. Jeg putter Execration i samme bås som andre band som Grave Miasma og Portal, hvor du ikke bare finner elementer fra metal i musikken, men andre ting også. Derfor er det vanskelig å bare kalle Execration for et dø-metal band og skiva Morbid Dimensions beviser dette for meg. Spotify:   Execration – Morbid Dimensions

Beste konserter:

Corrosion of Conformity – Blå, Oslo

SubRosa – Ruins of Intolerance, Tsjekkia

Bl’ast! – Roskilde.

Dett var dett! Og til neste år gleder vi oss til å dykke enda dypere ned i mørk metal, skitten punk og rufsete rock. Lik oss på Facebook og Instagram og alt det der, få i deg nok akevitt i jula og pass deg for lensmannen!

Peace & love fra Håvard, Knut, Kåbe, Bjarte, Audun og de andre!

Ruzt.no