DCD 3-1K-8A_montazYuma Sun er ute med sitt tredje album, Watch Us Burn, og graver seg dypere og dypere ned i bibelsk undergang, død og apokalypse!

Av Håvard Margido Aspen 

Det bergensbaserte fem-mannsorkesteret Yuma Sun imponerte meg for et par år siden med andreplata Hell. Jeg beskrev den som «en dirrende, sprukken fjøsvegg av gitarer, perskusjon og bass, kledelig kaotisk, med fire tusen gitarer, perkusjon, farfisa, hører jeg en theremin? Og bjeller og klang og fuzz, og det er, i mine ører, mer helveteslyd på dette enn hva Gorgoroth klarer å framkalle med sine sjokkeffekter.» Dette var altså januar 2014, og jeg er spent på om de klarer å følge opp dette med årets Watch Us Burn!

Åpningslåta St. Louis er en knallåpner med full country-vibb med mørke undertoner. Vel, det er ikke egentlig undertoner, mørket ligger tjukt utenpå, både i tekst og fremføring av denne dritkule morderlåta. Det jeg savna på den forrige plata var villskapen og dommedagssteminga fra konsertene deres, men denne gangen høres det ut som om de har fått litt mer trøkk også i studio. Ikke et vondt ord om Yngve Sæthre som produserte forrige album, men det har absolutt ikke skadet å slippe til Jens Kristian Rimau bak spakene. Neste låt, Give Me Fever bekrefter inntrykket, det trøkkes ikke noe mindre på, om denne låta er seigere enn åpningslåta, så er den bare enda svartere og sykere. Vokalist Jaran Hereid har virkelig fått dreisen på svovelpredikantvokalen sin som han har bevist at han behersker til det fulle på scenen.

Violets To Stone er en skikkelig høydare på plata, og er også første singel fra albumet. Det er i bunn og grunn en ganske streit låt, men med en sterk melodi som ikke drukner i gimmick og låveveggproduksjon, men står støtt som en låt som gir fot og gir deg lyst til å høre mer! Og mer får du i låta Judas Tree hvor Yuma virkelig dykker ned i mørk bibeltolkning og dæljer løs på steiene foran Jesu grav med storslegga og slepper Satan inn i miksen. Det samme går igjen i King of Light, War Has Begun og High Road, alle låter som ifølge presseskrivet omhandler bandets mye gjennomgående tema – syndefallet fra det gamle testamentet, smerte, lidelse, død, ensomhet og en manns fåfengte håp om frelse.

YumaSun1

Siste låt på plata, tittellåta, roer det helt ned med kassegitar og lett piano som om Rick Rubin skulle ha vært innom studioet, men låta bygger seg sakte opp med gitarer, stor perkusjon og mørk koring før den lar hele albumet sakte men sikkert slukne.

Yuma Sun har med Watch Us Burn gitt ut sitt mest helstøpte album, og til tross for at de har brukt en nokså ukjent produsent har plata et solid og gjennomført lydbilde som absolutt viser at Yuma Suns «dommedagsrock» har fortjent en plass i den store norske bandgryta. De har funnet en nisje som i Norge har stått nokså ledig med sin mørke alt-country, og jeg ser for meg at Nick Cave har smugpult Cowboy-Laila bak en låve på Karmøy Gospelfestival, hvor resultatet ble de fem smådemonene som i dag kaller seg Yuma Sun.

Og gjør deg selv en tjeneste; Gå på konsert med Yuma Sun, de setter bokstavelig talt fyr på scenen!

Terningkast: Babylon i flammer 

WATCH US BURN ER UTE PÅ MEMBRAN 1. APRIL

PS: Når man mottar digital promo hvor låtene er på mellom 50 og 90 MB er det bare en ting å gjøre; Slenge dritten inn i iTunes og komprimere til helvete! Det er ikke akkurat sånn at jeg har kjelleren full av harddisker og servere som står klar for å ta vare på musikk jeg får tilsendt! Uansett, å klemme dette ut i 2116 kbps gjennom min under par Toshiba varmepumpe av en laptop er like idiotisk som Neil Youngs «A Letter Home», albumet som høres ut som det er rissa inn med passer i et respatexbord og avspilt gjennom et sneglehus, og som kun er tigjengelig på kvartkilos hifi-vinyl og gjerrigknarkens egen Pono-dritt. 256 kbps får holde i massevis! Neste gang kan dere bare sende meg en LP, hører dere!