A band played so hard and explosive that your ears bursted into bleeding. And you had to undergo surgery at your nearest hospital.

 

Brutage - ute på Drid Machine

Brutage – ute på Drid Machine

Det er åpenbart at det er en veldig intern greie som ligger til grunn for låttitlene til Noxagts nyeste perle; ”Brutage”. Låtrekka: ”You were followed by a man from the station to your house”, ”A colleague came to your house and punched you. Your room became very messy” og ”A drunken person kicked you at the station and you had to go to the hospital” er i sin upedagogiske natur bedre egna til å være teksteksempler for en engelskklasse på høyskolen i grammatikkundervisning enn kutt på et album. Men drit nå i all semantikken, hva med innholdet?

Noxagt er John Hegre (gitar), Kjetil D. Brandsdal (bass) og Jan Christian Lauritzen (trommer og perkusjon). De har terrorisert og utfordret lyttere med jevne mellomrom siden prosjektet startet i 1999 som et soloprosjekt. Noxagt har siden den gang gjennomgått noen utforskninger og begynt å utgi album på Stavangerbaserte Drid machine.

1456730_633839496673307_974079856_nVed første gjennomlytting er ord som primal, brutal og repetitiv kraftrock dekkende. Noxagt er et instrumentalband som dveler ved de eksplosive riffenes iboende kvaliteter. Her er det i ” A colleague came to your house and punched you…” et saktegående monotont kjør med vegger av mørk doom. Låta viser en prinsippfast vilje til struktur for å gradvis bygge ut for rytmiske utforskninger. Dette er selvfølgelig ikke musikk for hvermannsen, men hvis du skulle ønske å sjekke ut et norsk metallband som opererer noe på siden av det du finner av populære konvensjonelle metallband, så har du nå Noxagt. Majesteten i samlingen er ” Someone calls you every night, but says nothing. You can`t sleep”. At noe så enkelt og så banalt som et drønn av et gitarriff og et nærmest epileptisk anfall i rytmeseksjonen, kan bli en suggerende powertripp av ei låt, er intet mindre enn en prestasjon av trioen. Dette må høres umåtelig fett ut på en scene.

OLYMPUS DIGITAL CAMERADet må sies at det lydlandskapet Noxagt umiskjennelig vever frem kan bli et temmelig intenst rom å oppholde seg i over lengre tid. Her er simpelthen såpass mye destillert energi at ”Brutage” må nytes i mindre slurker fra tid til annen. i alle fall for denne anmelderen. Uten at dette er noe svakhetstrekk ved albumet, snarere tvert i mot.
Dette er tre menn med kjærlighet for brutal rock. De er såpass knytt sammen i samme skjebnefellesskap av hvor Noxagt beveger seg rytmisk at de maner frem skummel, hypnotisk doomrock av beste merke. Jeg må hente frem q-tips og tre valium, men slapp av mamma, som his Bobness selv sier: ”It`s allright ma (I`m only bleeding)”. Som benzedrine for øra!

Av Sjur Aaserud