Coverdesign:  Robert Høyem (Overhaus)

Coverdesign: Robert Høyem (Overhaus)

Først og fremst høres Monstereo veldig norske ut, og siden vi her snakker om musikk og ikke film, så er det er betegnelse som er ment å være positivt ladet. Norsk, ala Motorpsycho, norsk, som i eksperimentell rock med popteft, norsk som i hardtslående støyrock med retning. Det er selvsagt mange andre referanser å hente her, som også er typisk for norske band i alt-rock/støy/prog-sjangeren; Jeg hører både Radiohead, Foo Fighters og Seigmen, men alt i alt høres selvsagt Monstereo mest ut som seg selv. Lydbildet er ganske åpent, og det er en behagelig lytteopplevelse, til tross for at det ligger mye fuzzgitar, fuzzbass og trommedriv her. Produksjonen er rett og slett velbalansert, uten at det går på bekostning av trøkk! Jeg mener at det er en god idé for denne type band å åpne opp litt, slippe fram instrumentene og ikke minst tekstene!

Monstereo02_Haara14-kopiFørstelåta «Solar» er akkurat passe seig, med et tøft gitarriff som understrekes av trommeslager Jon Bolstad på en svært overbevisende måte; han dæljer som om det skulle stå om livet, mens vokalist Ola Segadal bruker stemmen sin akkurat nok, akkurat pent nok, akkurat tøft nok, til at det ikke blir slitsom progrockvokal. Jeg har hørt vokalister som er teknisk langt bedre enn Segadal, men jeg synes stemmen hans passer dette formatet helt utmerket. Ikke for flinkt, men absolutt ikke dårlig!

Neste låt, «Cigarette? Yes, I Know», skrur opp tempoet et og et halvt hakk, med et riff i samme gate som forrige låt. Men siden tempoet er litt høyere, er låta ett minutt og ni sekunder kortere. Videre får vi den litt roligere» Taurus» som virkelig lar gitaristene få skinne med lange, deilige soloer over et smakfullt enkelt tromme- og basskomp, før det bygger seg opp i en intens treminutters avslutning. Deeeeilig!!!

10538414_826299860753576_1254824789033817501_nNest siste låt, «Sisyphus», åpner med et Per Bortensk riff, men når man ser den varer i over 11 minutter, kan man forvente noe variasjon utover dette helt enkle rockeriffet fra starten. Det tar riktignok fire minutter før låta endrer karakter, da det hele dras ned til en roligere stemning, men det ulmer fremdeles i lyngen, og når det nærmer seg åtte minutter er vi på vei opp igjen til en nydelig energisk avslutning som absolutt fikk opp pulsen i blodomløpet mitt!

«Bright Dark» er ei plate med et variert uttrykk, men er samtidig et helstøpt produkt av en liten gjeng dyktige musikere og låtskrivere som klarer å få fram spilleglede og energi på plate. I tillegg gir coveret et mystisk og mytisk inntrykk som forsterker stemninga i låtene. «Bright Dark» er produsert og miksa av Andreas Kvinge Sandnes i Lydriket, og mastra av Jørgen Træen i Duper Studio, og er utgitt på vinyl og digitalt av det bergenske plateselskapet Klangkollektivet. Bandet består av Ola Utaaker Segadal på vokal og gitar, Jørgen Stangeland Bach på bass, Øyvind Aase Fluge på gitar og Jon Bolstad på trommer.

Konserter i Bergen og Oslo har allerede vært, men bor du i Trondheim eller Kristiansand kan du få med deg Monstereo på henholdsvis Samfundet 24. oktober, og Trashpop 6. november.

Terningkast: Fem nakne alveprinsesser på én brunbjørn!

Av

Monstereo01_Haara14-kopi