12901169_10153991238765396_4679245534373121960_o

Skrekkblandet fryd

Det har gått en stund siden vi intervjuet Mayflower Madame. Praten gikk da rundt referansepunktene i ekspresjonistisk kunst, skrekk og isolasjonen man kan føle i en storby. Jeg vet ikke om isolasjon er det som dekkende for deres debutplate Observed in a Dream, men du kan føle den krypende angsten komme fra platen.

Det burde kanskje være lett å sette en sjanger på Mayflower Madame, men for både proffe og hobbyentusiaster er det en liten utfordring. Det kan hende at det kommer av ting  Madame, som er i vinden og lydbildet til bandet. Bandet er godt plantet innenfor rock med sin psykedelia og har blant annet spilt på Oslo Psych Fest. Den melankolske, drømmende og gysende atmosfæren som skapes av bandet, har hatt en uventet bi-effekt. Den har ført til at de har blitt sammenlignet med band som Echo and the Bunnymen. Rått og hardt eller pent og fengende, gyset som kan målbinde en Fritz Lang fantast forlater deg aldri og det er også slik det begynner. Introen til Confusion Hill slår inn og den enkle klagende sangen starter. Det er overraskende at de bruker den lengste låten til å åpne platen. Den sparker ikke akkurat platen i gang, men du skjønner at bandet vet hva driver med når andre sporet, Lovesick, begynner. Den plukker opp tråden perfekt fra Confusion Hill. Spor nummer tre, Self Seer, er også en av de raskere på albumet og bryter mønsteret med korte dystre låter ispedd en god dose psykedelia og americana.  Således er den god blanding på platen og det er dette inntrykket som fester seg ved platen og bandet. Gyset fra låtene som også er litt drømmeaktig, men også de korte rocka sangene på albumet. De beste låtene på albumet er også de mest markante låtene de har, som før enten har blitt utgitt som en singel eller på EP-en Into the Haze, sangene Lovesick og Into the Haze Bandet greier derimot å overraske mot slutten med tittellåten Observed in a Dream. Her sammensmeltes det gysende, med det catchy. Rock møter pop i en god blanding og gjør dette til en meget god låt. Det som er imponerende med platen er låtsammensettingen, hvor låtene passer godt etter hverandre og den berømmelige røde tråden plukkes godt opp av platens låter. Har platen et svakt punkt?

Mayflower Madame I likhet med lignende band innen samme sjanger, så kan det kanskje virke noe ensformig, men dette kommer du ganske lett over. Det som blir irriterende på noen låter er ekko-effekten på vokalen som noen ganger blir så sterk at det ringer i hodet og du tror at du er i de begynnende stadiene med sjøsyke. Det er en effekt som er spesielt tilstede i låten Into the Haze som er i ny ham. Jeg vet ikke om det er reelt eller innbilt, men den samme låten virker så mye ‘penere’ enn den gamle versjonen som i mine ører hadde et litt mer skittent preg.

Bortsett fra dette så er Observed in a Dream en ganske god plate. De kjappere rockerne er en godt avbrekk fra de søte, men mørke sangene. Så blir spørsmålet om avbrekket er stort nok til å hindre rastløshet og brakkesjuke.

Skrevet av