Full av tjære og grus,

seig som mørk sirup

wasted on a reamNashville-bandet JEFF the Brotherhood kommer I disse dager ut med sitt niende album, «Wasted On the Dream». Fra de dunkle dagene på starten av 2000-tallet hvor JEFF the Brotherhood var to kvisete tenåringer i garasjen til mor og far som dæljet løs på en gitar og noen trommer, har de to brødrene utviklet seg i retning av garage, pop-punk og i de siste en mer stoneraktig tilnærmelse til rockemusikk. Til denne plata har Jake Orrall doblet antall strenger på gitaren sin og de har med rikelig med gjesteopptredener fra blant annet Evan Bird og Emmett Miller fra Nashville-punkbandet Diarrhea Planet, og Jack Lawrence fra The Raconteurs og The Dead Weather.

«Wasted On the Dream» begynner veldig Sabbathy med Voyage Into Dreams, fete riff, stødige rytmer og en svevende stemme som forteller deg at dop er kult mens gitarsoloen hopper frem og tilbake i anlegget. Det fortsetter med Black Cherry Pie, med fuckings Ian Anderson fra Jethro Tull på fløyte, dette er også god gammeldags rock ‘n’ roll, riktignok med Jethro Tull-fløyte. På JEFF the Brotherhoods forrige plate hadde de fantastiske saksofoninnslag som funket overraskende bra i garagespekteret. Fløyte trenger litt mer tid til å bli overbevisende.

JeffVidere kommer et par helt greie pop-låter med fete riff og saftige trommer, men de mangler litt den ungdommelige fuckall-attituden JEFF tidligere har representert. Men så, ut av det blå stiger Melting Place, og det føles som JEFF the Brotherhood har økt med ett medlem, og dette medlemmet kunne vært Ozzy anno 1971. Dette er grunnen til at jeg digger hardrock tenker jeg. Fete, mørke, tunge riff, raspende vokal full av tjære og grus, seig som mørk sirup.

Oppfølgingen er et helrent popspor med gjestevokal av Bethany Cosentino fra Best Coast som synger lystig om en søt drøm. «Wasted On the Dream» sliter litt med en helhet. På den ene siden mosher de i tung 70-talls hardrock og metall, mens de på den andre siden bader i 90-talls drømmepop. Avslutningen kommer i form av Prairie Song, en typisk treig pop-punklåt om å leve i en drøm av materialitet. Det er fortsatt JEFF the Brotherhood, og det rocker fortsatt!

Terningkast: En hodeløs flaggermus og en neve med grus

Ute på Infinity Cat nå! Spotifylink HER!

Av Audun Aspen

jeff03