HRPS – HRPS II

HRPSHRPS burde tenkt seg om to ganger før de sendte avgårde EPen sin til Bergens tøffeste rock/punk/metal-nettside. Ikke fordi vi hater rølpepunk, men fordi låt 1 på B-sida av den røde vinylplata heter «Destroy Bergen», noe vi selvsagt ikke synes er noe særlig hyggelig, men siden vokalist Gunnar synes nettsida vår er «fet», og bedyrer at bergenshatet ikke er personlig, «det er bare at Bergen burde brennes til grunnen» og i tillegg sender fysisk eksemplar i posten, så skal vi ofre noen megabit av lagringsplassen på vårt påkostede no-domene.

HRPS kommer fra Fredrikstad, og er et selverklært anti-punkband. Hva som definerer anti-punk må jo selvsagt forklares ut i fra hvordan man definerer «punk», og den hinderløypa har jeg ikke tenkt å begi meg ut på nå (men det er ikke Sex Pistols!). Dette er som tittelen ganske greit forklarer, bandets andre EP, og inneholder fire låter fordelt på to sider rød transparent vinyl i 250 eksemplarer, men kan også lyttes på digitalt (Spotify må da være anti-punk?). Vi foretrekker selvsagt fysisk format, og skrapte opp plata med en rusten sikkerhetsnål for å få autentisk drittlyd.

HRPS02Det sparker i gang på side A med den høyst underholdende låta «Selfdestructo Girl»i høyt og brautende punk-tempo og energi. Heldigvis har de tatt seg bryet med å trykke opp tekstark, så det er mulig å få med seg hva Gunnar bjeffer om over det hyperaktive drivet fra Simen (gitar), Joakim (bass) og Sondre (trommer). «I want my girl anorexic / cause I hate restaurants / I want my girl bulemic / So she can deep throat». Det er umoden og usmaklig humor, og kler musikken som hånd i rektum. De høres ut som en upult 14 åring på speed som har spilt inn låtene sine i en kjeller med uforsvarlig høyt nivå av soppsporer i veggene. De høres ut som nevøene til Turboneger som har fått låne onkel Hank-Eriks studio en ettermiddag og gått bananas med alt skrudd til 11 og plugga rett i miksebordet. Som du kanskje har forstått; Det rocker balle!

HRPS ErnaMen så var det altså denne låta, «Destroy Bergen». Jeg skulle ønske, når de første lagde ei låt om at Bergen burde drukne, at de hadde laget en som var hakket tøffere, vassere og slemmere. Det er EPens svakeste låt, både på melodi og tekst. Ingen blir fornærma over tekstlinjer som «Shitty music / Shitty bands / Shove your buekorps / Up your ass». Hadde de virkelig hata oss burde de klart bedre enn det der! Men de er kanskje redde for å ende opp på Kyrksæterøra hvis de snakker for stygt om hjembyen til statsminsister Solberg? Sistelåta er derimot en triumf. DPRK er en hyllest til Kim Jung Un og hans kjære far, og skraper og knitrer så fælt at det er en fryd, samtidig som tekstlinjene «Daddy taking care of everything / I want my dear leader Kim» klinger så nydelig at man rett og slett blir usikker på hvor på ironiskalaen denne låta faktisk befinner seg.

Så med unntak av en halvslapp nidvise om Bergen, er dette en kraft-EP som blåser ørevoksen ut av Bose-ørepluggene dine og får deg til å ønske at du var 16 år og rebelsk igjen!

Terningkast: RRRRRRRRRRRRR!!!!!!!

Av