Corrosion-Of-Conformity-IX
Corrosion of Conformity var et band mange i lang tid hadde avskrevet. Bandet ga ut In The Arms Of God i 2004, en solid rockeskive. Platen var kanskje den mest velpolerte skiven de har utgitt foruten America’s Volume Dealer fra 2001. Alikevel hadde platen den man forventer av en utgivelse fra COC. Tempo, seighet og noen kraftsalver av noen låter. Det skulle derimot bli stille en lang stund rundt bandet. Flere ting skjedde i kjølvannet av at platen ble sluppet. Pepper Keenan, bandets gitarist og frontmann, prøvespilte for Metallica, men han har i intervjuer i ettertid sagt han ikke ville ha passet inn i Metallica uansett, så hvorfor han prøvespilte vet ikke jeg. De to mest avgjørende faktorene er orkanen Katrinas herjing av New Orleans, som er Pepper Keenans hjemby og hans andre band, Down tok mer og mer plass og ikke minst tid. Da vi begynte å bikke 2010, begynte ryktene å gå om en Corrosion of Conformity turne, denne gangen kun en turne med platen Animosity som repertoar, men trekløveret Mike Dean, Woody Weatherman og Reed Mullin, skulle slipper sin selvtittulerte skive og platen var en av de best mottatte det året. Det er derfor ikke så rart at det knytter seg en del spenning til utgivelsen av årets COC-skive, med tittelen IX. Den niende utgivelsen fra bandet har blitt båret frem med lovord om den er mer tro mot bandet, den er mer organisk og den er slik Corrosion of Conformity skal låte.
Det tok riktignok noen gjennomlyttinger før den satt skikkelig, men jo mer du hører på den, jo tydeligere blir det hvor bra platen er satt sammen. Noe av grunnen til at platen ikke grep meg ved første stund, tror jeg ligger i den rolige albumåpneren Brand New Sleep. Låten er god, men den bryter kanskje med konvensjonene man har blitt tillært om rock, det er kanskje rolig, men oppbyggningen starter her og den fortsetter å bygge seg opp i sporet Elphyn. Platen eksploderer derimot i spor tre. Kill Denmark Vesey viser hvordan bandet tar og griper kjappe og kule låter. Det er i et velkjent driv fra bandet og sporet The Nectar fortsetter i samme ånd, om enn med litt mer variasjon.

Corrosion+Of+Conformity+SHOT_2161

Man begynner dog å merke seg noen tendenser ved låtkompet. Det følger en viss formel ala: Begynnelse – breakdown/midtparti og en slutt som er jamaktig med mye gitarnudling. En annen faktor som er vedvarende er Sabbath innflytelsen som skinner igjennom på en god del av de hardere rockelåtene, men dette er rock med mye doom og da slipper man ikke unna Black Sabbath. Du finner denne formelen spesielt i låtene Trucker og The Hanged Man, mens den beste rockelåten er On Your Way. Resten av platen følger noe av den klassiske mantraen som beskrevet over. Bra låter, men kanskje uten altfor mange overraskelser.

Corrosion of Conformity har sluppet et organisk album. Det er et album som ikke har den klassiske låtsammensettingen, hvor du veldig ofte har en kjapp og typisk rockelåt som åpner albumet. IX griper deg derfor ikke så umiddelbart som den selvtittulerte gjør, men det er andre faktorer det er lurt å være klar over også. Vi er ekstremt bortskjemte i 2014 og i 2012 hadde vi ikke sett en utgivelse fra bandet på åtte år. Dette til tross, så har Corrosion of Conformity levert en god og solid skive, men det er få overraskelser på den.

7/10

Skrevet av