Arctic Monkeys ante meridiem

ArcticMonkeys_AM

Det er over ett år siden «R U Mine» fra det blodferske femtealbumet til Arctic Monkeys ble en P3-hit, og det er med god grunn! Det er så man kan begynne å tro at rocken er på vei inn i bevisstheten til dagens ungdom, at de ikke går på samme smellen som de stakkarne som vokste opp på 90-tallet som faktisk betaler penger for å stå og høre på Swedish House Mafia.

Arctic Monkeys leverer akkurat passe tunge popgitar-riff, og har et energinivå i låtene sine som løfter rockefoten to hakk over gulvet. Det er ikke farlig rock de driver med, nei dette er radiovennlig musikk, for all del! Men lydbildet på denne plata er akkurat riktig produsert for å klare å stå med et bein på hver stol, en farlig balansekunst av de sjeldne! Det er som Marc Bolan, teen-popidol med kred i rockemiljøene, full fuzzpedal med pen popvokal, og små klyper med discostøv innimellom Pixies-influert gitarkverning.

Bestevennen Josh Homme bidrar, som takk for hjelpen han fikk av Alex Turner på …Like Clockwork tidligere i år.

Platetittelen, AM, er ifølge Turner inspirert av The Velvet Underground sin samler VU fra 1985. «Jeg stjal den faktisk fra Velvet Underground,  det vil jeg bare tilstå her og nå, og få det ut av veien.» sa han i et intervju med BBC Radio tidligere i september. Og selv om det ikke er mye igjen av Velvet Undergrounds kunstrock-minimalisme her, så får vi følelsen av å befinne oss i en storby ante meridiem, og jeg hadde ikke blitt overrasket om Lou Reed dukket opp og liret av seg en linje eller to på en av låtene, for dette albumet er akkurat passe gatelykt-i-new-york-en-regnfull-høstkveld-mørkt!

Denne plata kommer nok til å snurre flere runder på Spotifyspilleren min i høst,og du skal ikke se bort ifra at jeg faktisk går og plukker opp et blankt, svart, skinnende eksemplar fra platesjappe heller!

Karkter: Vel verdt turen til platesjappa!

Av: Håvard Margido F. Aspen

arctic-monkeys-2013