Bishop og vennene er tilbake med et nytt, hardtrockende album!

alienkenAlien Ken albumdebuterte for to år siden med plata «Contact» som fikk strålende kritikker av flere ubetydelige rockeblogger, også på Ruzt da selvsagt. Nå er de tilbake med album nummer to, og det er fremdeles stille på eteren omkring denne gjengen fra Sandnes og deromkring. Hva i helvete driver dere med Tarjej og Totto? Spell Alien Ken på Stjernepose for faen! Det er jo en opplagt grunn til at et så bra band får så lite oppmerksomhet: De er så jævla utrendy at man spontangror hockey bare av å høre én gitarintro! Og jeg digger’e! Faen heller, det er mer enn nok av kunstnere i rocken for tida, bare ta en kikk i katalogen til Rune Grammofon, så får du nok jazzmetal for et helt liv. Alien Ken er flere lysår unna den gjengen der, de jævla snobbete Oslo-trynene med hipsterskjegg og frijazz på fuzzgitar. Alien Ken lever i en egen galakse hvor Dave Murray er keiser og Tarja Turunen er leder for opprørsstyrken. Det finnes riktignok innslag av synth her, men det er absolutt ikke noe mer dominerende enn et lite dryss av 90-talls industrimetall her og der. Stort sett går det i gittar, bass og trommer pluss en vokalist (Roy Egeland) som synger jævlig bra!

Men så håper jeg jo at flere enn de med Nightwish-T-skjorte får øra opp for Alien Ken, for dette er virkelig bra hardrock som (til tross for det teite navnet og den noe nerdete estetikken) ikke bare er retro for å være retro; Det høres helt naturlig ut, også i 2016, når disse rogalendingene trøkker fuzzpedalen i bunn og riffer løs! Så Ruzt befaler: Kjøp, stream eller last ned Change Is Constant NÅ og slutt å vær så jævla trendy!

Av