Når Andreas «B-Boy» Emanuelsson fra verdens beste svenske punkband Blisterhead spurte om jeg ville skrive noen ord om singelen til hans nyeste prosjekt, True Confessions, var jeg ikke vanskelig å be. Han hadde tilogmed lest Pybanen-saken min pre-sensur og jeg hadde dermed mitt på det reine i forhold til en eventuell totalslakt.

10965408_10153154562129750_1664291744_n

En totalslakt er heldigvis ikke nødvendig. Skövdingene tester riktignok grensene for garagepop-sjangeren men ikke mer enn at det kan nikkes annerkjennende til med den gode nostalgi-følelsen i bakhodet. Kvintetten er også såpass true mot opphavene sine at det blir mest en lystbetont lytteopplevelse.

10247250_1485374028343117_1590788482550423905_nDet første man merker seg med den selvitutlerte singelen er at det er lystig og oppløftende som faen! En litt nedstemt, gi faen-vokal kombinert med at bandet kjører på med gladstemning skaper en deilig motsetning i musikken. Det hviler også noe veldig Get Hipsk over det hele, spesielt når det er litt tempo på låtene.

10347622_1560768850803634_5477898500224514370_n

 

På den litt roligere «I’m Telling You» byr svenskene på et klassisk riff i kombo med en vokal i nedre tone-sjikt, noe jeg er litt usikker på om det er noe fønk i. Det er nemlig vokalen som trekker ned helheten. Men man kommer ikke unna at True Confessions spiller lettbeint flørtende og ukomplisert 60-talls garage-pop uten å bli en generisk Sonics-kopi. Og det er jo et bra tegn. Så spørs det om de kommer seg ut av lille Skövde da og får vist verden hva de er god for. Dette bandet har garantert mer å by på og jeg gleder meg til det neste steget de tar.

True Confessions’ selvtitulerte debut-EP er ute fysisk og digitalt nå.