Monthjuli 2014

Kjøp en øl, redd en bie. Kanalrock tar kort!

10390541_10154215953370710_5782707471952421016_n-2

Hæ? En rein punkfestival med plass til flere tusen publikummere i Norge? Jepp. Hvor? I Horten, selvfølgelig. Visstnok Norges fattigste kommune. Ok, så har ikke Horten avlet noen punkscene i morderne tid. Til dét ligger vel fristelsene fra storbyen Oslo for nært. Men de har avlet legendariske Kort Prosess og et par band til. Og så er det kanskje noe med denne mentaliteten da. Se bare først hva Påsan i Horten-bandet Tvang er sitert på i norske Rockipedia om gamle dager: Les mer

Anmeldelse: Razorbats – Bring It On

RazorbatsHver gang det kommer et nytt, norsk band som høres ut som Gluecifer eller Turboneger, blir de omtalt som norsk rocks redningsmenn. Problemet med slike påstander, er at man ikke redder noe som helst ved å gjøre noe som er blitt gjort 1000 ganger før. Skal man redde rocken (trenger den egentlig redning?) må man finne på noe som kidsa vil ha, og som en ny generasjon rockerebeller kan ta til seg som noe eget, istedet for å tilfredsstille 40-årige forsikringsselgere med løpehjul og Moods-blazer.  Les mer

Roskilde: sISTE DAG FØR DOMMEDAG

bubbles

Dagen før hadde vært releativt begivenhetsløs hva gjelder metal, det var riktignok en slags klubbdag på den minste scenen Gloria på lørdagen, med band som Dark Buddha Rising, Drug Honkey og Mournful Congregation. Problemet mitt var ved første bandet at det tok så lang tid å få servering at scenen var fylt til randen da jeg kom dit, den ble så stengt av for sikkerheten til publikummerne. Fuck De Folka! Bare å legge seg og møte opp til Carcass dagen derpå.

Les mer

Platemelding: Mayhem – Esoteric Warfare

Eit av verdas største black metal-band rundar 30 år, og freistar finne forma att.

The True Mayhem vendar attende til eit industrielt og maskinelt ljodlandskap på si siste plate Esoteric Warfare. Komposisjonane er delvis strenge og faste i formen, og minner stundom om den militante Grand Declaration of War (2000). Låtane har mange av dei same ingrediensane: dei er stykka opp, stappfulle av ulike riff og variasjonar som stoggar opp, ringjer ut og fer i veg att med ei anna takt. Det er mykje dissonans og atonalitet i riffinga, og ofte får ikkje spenningane dette skapar kome til nokon konklusjon. Det gjer musikken delvis vanskeleg å lytte til, men det byd også på ein kompleksitet som er utfordrande og interessant. Trommer og bass held gjerne fram med sitt når gitarane kimer ut. Litt ungarsk kvining kjem over det heile, og vokalist Attila Csihar har vorte ein svært sentral del av pakken til Mayhem. Det er eigentleg ikkje mykje skriking og agressiv vokalbruk å finne, men meir grumsete kviskring, droning og snakke-syngjing. Stundom er vokallinene reine, farga av den eksotiske aksenten til Attila. Eg saknar meir messing og melodiøs vokalbruk på denne plata.

Les mer

Roskilde: Fredag – dEAD ON THE FOURTH OF JULY

Roskilde-Festival-620x400
Fredag skulle bli den store rockedagen, beklager om jeg brukte en velkjent klisje der altså, men slik var det. Det var bare å riste av seg lite søvn og få i seg kaffe. Dagen skulle startet tidlig med Philip H Anselmo and the Illegals. Les mer

Anmeldelse: Corrosion of Conformity – IX

Corrosion-Of-Conformity-IX
Corrosion of Conformity var et band mange i lang tid hadde avskrevet. Bandet ga ut In The Arms Of God i 2004, en solid rockeskive. Platen var kanskje den mest velpolerte skiven de har utgitt foruten America’s Volume Dealer fra 2001. Alikevel hadde platen den man forventer av en utgivelse fra COC. Tempo, seighet og noen kraftsalver av noen låter. Det skulle derimot bli stille en lang stund rundt bandet. Les mer

Corrosion of Conformity – Fra hardcore til det moderne rockehælvete

Cocologoblackwhite

– Tror du noe av dette kommer til å bety noe? Mike Dean ser på meg, og faktumet at de har spilt åtte kvelder i strekk gjør seg synlig i alt han foretar seg. Han minner om en yngre versjon av Tom Waits. Jeg følger tydeligvis ikke helt med og jeg får spørsmålet slengt i trynet en gang til, denne gangen med overbevisning. – Tror du noe av det du bryr deg om kommer til å ha noen betydning når den store meteoren treffer kloden? Jeg har fokuset nå og jeg er satt på limpinnen av frontmannen i et av mine absolutt store favorittband, ingen ringere enn Corrosion of Conformity. Etter å ha samlet tankene litt, stålånden til en mann på turne gjør det med deg, formulerer jeg et spørsmål. – Har vi gjort pop-kultur så ubetydelig, takket være at den spres så lett, at den tar utsletter seg selv? Mike Dean ler godt av spørsmålet. – Det er kanskje ikke så ille i visse tilfeller. Hvordan ville du likt at en fremtidig kulturell besserwisser mener at Franz Ferdinand representerer din samtid? Vi ler begge så sofaen rister. Les mer

© 2017 Ruzt.no

Theme by Anders NorenUp ↑