Monthfebruar 2014

Intervju: Vilde Tuv

AMBIVALENT BRANSJEFAVORITT

Screenshot 2014-02-28 11.22.55 (2)For et halvt dusin år siden ravet det en skikkelse rundt i Bergen by med alle tingene sine i en handlevogn som fortalte livshistorien sin mot penger. Hun bodde bl.a. i en nedlagt bensinstasjon der hun jam’et med tilfeldig forbipasserende om natten og hadde eget folkekjøkken. Kristin Vollset var reinkarnasjonen av den ekte hippieånden og sugde til seg kreative krefter av alle slag, opptrådte i en haug med forskjellige konstellasjoner både i Bergen, rundtomkring i landet og etterhvert i Europa, og manifesterte kanskje sin musikalske, åndelige og politiske ideologi best i det nå nedlagte Bergen Beach Band (BBB). Det var her den nå bransjehypede og by:Larm-aktuelle Vilde Tuv gjorde seg kjent i Bergens musikkmiljø. Det er ikke vanskelig å trekke linjer verken musikalsk eller tekstmessig fra BBB til Tuv sitt soloprosjekt men først og fremst er det vel mest interessant å se på forskjellene. Les mer

Anmeldelse – Skogmus

 

Jeg gjorde et tappert forsøk forrige uke på å intervjue det britiske rockebandet The Temperance Movement. Dette bandet er blitt store på et blunk, ved hjelp av en velbrukt formel bestående av gitar, bass og trommer miksa sammen oppi den samme gryta som er blitt brukt av The Black Crowes, Lynyrd Skynyrd og The Band. Dette synes jeg, som rockemusikkfantast, er helt supert selvfølgelig. Et band som følger oppskrifta på svartkrutt isteden for å prøve å finne det opp på nytt! Nå viste det seg selvfølgelig at The Temperance Movement faktisk mente at de hadde funnet opp kruttet på nytt, og ble blodig fornærmet da jeg påsto at det de dreiv med var forfriskende uoriginalt! Jeg burde selvfølgelig visst bedre, det finnes jo ingen rockeband som ikke tar seg selv alt for høytidelig, om de er aldri så tilbakeskuende, uoriginale og retrofikserte.
Les mer

Truckfighters – Et kulinarisk riffmonster

Truckfighters_wip_03_Jonas_Osmann

Det er så sabla irriterende! Du hører om band, leser om band og blir fortalt om band, men så tar det flere vonde år før du sjekker det ut og når du gjør det så føler du deg som en forbanna idiot. Hvorfor sjekka jeg ikke ut dette bandet før!!! Dette var reaksjonen min da jeg sjekka ut Truckfighters, et band som i mitt indre sinn hadde blitt plassert langt bak i brødkøen over band jeg skulle sjekke ut. Jeg lovte meg selv at jeg skulle ha et mer åpent sinn og når noen faktisk forteller meg om band, så skal jeg høre på de med en gang etterpå. Hvorfor hadde jeg ikke sjekka de ut før? Var det navnet? Var det nok et svensk rockeband i et hav av svenske rockeband? Enten var jeg ikke ærlig med meg selv eller så greide jeg ikke å svare på spørsmålet. Faktumet er nå uansett at jeg ikke hadde hørt på Truckfighters før noen dager før konserten de skulle ha på Hulen, men jeg angrer, tro meg jeg angrer. Les mer

Gerilja @ Hulen 7/2 2104

Foto: MusikWoche/Dietmar SchwengerVladimir Putins glattpolerte, og svært vellykkede åpningsseremoni for de 22. olympiske vinterleker satt friskt i minnet da jeg tuslet over Puddefjorden i går kveld for å overvære Geriljakonserten på Hulen. Det skulle vise seg å bli en kveld med to svært forskjellige kulturuttykk. Les mer

Intervju – Gerilja

Get aboard the G-shuttle!

Pink is the new black! Neida.

Pink is the new black! Neida.

Jeg så Gerilja live, og intervjua dem i 2008 på Phonofestivalen i Bergen. Den gangen var det ekstemt lite info om bandet på internett, og det var umulig å gjøre noe research før interjvuet. Jeg fant noe småtteri her og der, de hadde tre låter på Myspace (look it up, kids) og hadde vunnet en eller annen pris. Resten av internett var tomt for rockebandet Gerilja. Ingen bilder (ikke at jeg trengte det, jeg gjorde intervjuet for radio), ingen biografier, ingen turnéoversikter, ingen ting. Nå, i 2014, er internett blitt mer av en nødvendighet, også for postfuturistiske trashglamband (den fant jeg på sjøl!). Les mer

Kannibalfilmer – horror double feature

436929181_1280

Kannibal-filmer er noe jeg bevisst har styrt unna. For selv om skrekk er min sjanger har jeg alltid vært litt pysete. Blod, gørr og splatter har aldri vært noe problem; «realistiske» fremstillinger derimot er noe jeg lenge har unngått. Det sagt, det begynner å bli flaut å måtte forklare hvorfor man ikke har sett noen av sjangerens mest notoriske filmer, så forrige uke tok jeg meg tid til å se to av de mest kjente: Cannibal Holocaust og Cannibal Ferox.

Les mer

© 2017 Ruzt.no

Theme by Anders NorenUp ↑